Flintheia på ski (07.02.2016)  

Årets første skitur gikk til Hyllvatnet på Flintheia.
Pga. mangel på vintervei, måtte vi brøyte skiløype hele veien, i dyp snø med fjellski i 4 km, før vi kom til Rokhaug- og Høllås -setran, hvor vi vanligvis parkerte om sommeren for å gå opp på dette fjellet.

Vi tok nordover, over Julvatnet og rett opp gjennom skogen så var vi på snaufjellet.
Da hadde vi gått 5 km og vekslet på å gå først da skia sank ned 20 cm i snøen, og var egentlig fornøyd med turen.

Etter en matbit kikka vi på klokka og nedbøren som kom sigende fra vest og bestemte oss for å returnere men dagslyset og værgudene var med oss.
På tur ned fjellet gikk alt i ett, ikke sjangs å se hvor det var huller eller snøfenger. Og da gikk det akkurat som forventet, alle tryna på turen ned.
Morsomt det, særlig å se på de andre som falt.
Ikke like morsomt når det gjalt en selv. Ene skia tok et dypdykk inn i en usynlig snøfonn når farten ned var på det høyeste (selfølgelig), med det resultat at over 100 kg trønder fauk som en katapult med trynet først rett ned i skaren. Ikke noe problem det, bortsett fra litt såret stolthet og ømt fjes, hadde det ikke vært for at det var skia som stoppa først. Og siden den førnevnte trønderen var i svevet, ble det ankelen som var festet til skia som tok selve bremsejobben. AUUU! Men full stans, DET ble det.
Etter god hjelp fra min bedre halvdel kom jeg meg opp og resten av turen foregikk på den sikre siden.
Du vet, den siden hvor du er helt sikker på ikke å falle. :-)

Alt i alt en fin tur.