Skagastølstraversen (23.05.2016)

Første registrering på peakbook, på årets siste, men trolig den råeste turen med ski! Kult! :-)

Det starta fredagen før helga, hvor en kompis av meg hadde fått ordna seg fri på tirsdag. Været var spådd knall, og det måtte utnyttes. Suget etter å bestige Storen har vært der lenge, men når anledningen tidligere har bydd seg, har det aldri passet helt. Jeg hadde aldri vært i området, så jeg ønsket gjerne å ha med meg noen med mer kjennskap og erfaring fra Skagadalen, før jeg tar egen regi. Dermed passet det perfekt med en tur i retning av Storen nå!

Det ble mandags ettermiddag før vi kom oss av gåre fra Turtagrø. Vi hadde ski på beina, sovepose, liggeunderlag, proviant og godt med klatreutstyr i sekkene. Relativt tung lastet, gikk vi opp til Nørdre Skagastølstind, hvor planen var å campe til neste morgen. Vi hadde knallvær fra vest, men Storen ville ikke helt vise sin prakt enda, der den gjemte seg i noen lavtliggende skydotter. Planen var å gå Skagastølstraversen med avslutting på Storen, før vi returnerte ned Slingsbybreen med ski på beina på tur ut igjen. En tur jeg viste lite annet om, enn at var en tøff tur hvor varsomhet var et nøkkelord.

Etter en nydelig, men seig tur opp på Nørdre, lokaliserte vi et omeråde det gikk an å slå leir for natten. Skrått lende litt sør for toppen gjorde det nødvendig å grave hyller til nattens krybbe.
Med solnedgang rundt kl.23.15 og en heftig rosafarget himmel, nøt vi middagen med en fantastisk utsikt mot Dyrehaugsryggen på ene siden og Sentraltind og Gjertvasstind på den andre. Helt magisk!

Etter en god natts søvn med påfølgende frokost, gikk turen videre sørover ryggen kl.07.15. Det var mye snø, som fra morgenen av også var veldig godt egnet for stegnern bortover ryggen. Skiene var nå festet til sekkene. Vi gikk veldig mye usikret på ryggen, men følte dette var helt innenfor komfortsonen denne dagen. Ved V-skardet var det på sin plass med tau og kiler. Martin gjorde en knalljobb på led, til tross for et noe utradisjonelt valg av klatrerute, hvor høyresiden trolig ble brukt for mye i starten på klatringen. Dette ble til det mest krevende partiet for oss begge på turen.

Ski på sekk er ikke alltid like enkelt ved klatring. Ved Halls Hammer måtte vi også ut med en kortere taustump, før vi kunne nyte lunsjen på Vetle Skagastølstind. Nå var det lille skylaget fra tidlig morgen fullstendig borte. En mildt sagt flott lunsj! Etter lunsj fant vi raskt frem til rapellfestet fra Vetle og ned til Mohens Skard. En ca. 40m rapell. Der nede steika sola skikkelig nå. Med ny energi og kun tau på ryggen, satte vi raskt kurs mot Storen. Ruta videre var skånet fra den verste solpåvirkningen, så snøen var relativt godt å klatre i. Med dobble økser og stegnern gikk vi i gang. Spesielt første bit av klatringen er relativt bratt og svært utsatt, men med god følelse og stabile forhold, samtidig som snøen gjorde det utfordrende å sette sikringer, valgte vi å fortsette uten tau. Det var noe vi begge følte var innenfor komfortsonen i dag. Vel oppe var ikke utsikten å forakte. Endelig, der oppe! Og for en dag å bestige Storen for første gang på! Etter noen minutterts nytelse av utsikten og noen bilder for å forevige det hele, satte vi kursen tilbake. til Mohens Skard. Vi klatret samme vei tilbake, og rapellerte de siste femten meterne.

Etter at sekken igjen var på ryggen og skiene på beina, begyte vi på den relativt soltinte hellingen ned på Slingsby-breen. Det kom innimellom litt snø fra Vetle og ned i hellinga nå, så ruten ned måtte velges med omhu. Det samme med veien over breen med de stygge sprekkene på. Det hele gikk veldig fint, tross store utfodringer med lettski i den søkkvåte snøen. Altdri har jeg følt meg mer rævva på ski! Etter en liten spasertur til hytta på Bandet og noen stavtak over flata før Tindeklubb-hytta var vi ute ved Krossbu igjen. To relativt sultne klarer var nå svært klare for en burger på Esso'n i Lom på tur tilbake.

En fantastisk tur, enkelt og greit!