Til Norges geografiske midtpunkt (26.03.2008)

(Skrevet av JoSo 28.03.2008)

Tur foretatt: Mars 2008.

25 - 26.3.08. På grunn av fint vær forlenget jeg påskeferien med et par dager. Etter en kort dag på jobb tirsdag kjørte jeg til Steinkjer og østover Ogndalen til en stor p-plass ved Lustadvatnet (avgift 40,-). Herfra er det ca 10 km skitur inn til Setertjønnhytta. Klokka var allerede 18.30 så jeg regnet med å gå siste strekninen med hodelykt. Men på grunn av superspor og godt føre etter all påskeutfarten i området var jeg ved hytta etter vel en time og i god tid før mørket kom.
På vei innover Ogndalen møtte jeg også Otto & Inger Lise som ga meg et spesialoppdrag: Finne en mobiltelefon som de hadde mistet!
Etter en stille og behagelig overnatting på Setertjønnhytta var onsdagens turmål å gå til både Skjækerhatten og Løysmundhatten.
Jeg krysset først nordenden av Skjækervatnet, deretter opp det lille bratte partiet til Sukkertopptjønna som ligger sørvest for Sukkertoppen. Jeg rundet så Sukkertoppen og gikk opp på Skjækerhatten fra sør. Flott utsikt fra toppen i alle retninger. Den store innsjøen Torrøn i Sverige var spesielt framtredende herfra.
På vei mellom toppene Skjækerhatten og sørligste topp på Løysmundhatten (som er Verdals høyeste) passerte jeg først Storskardet, deretter øst for Litjskjækerhatten, opp til vannet på 864 moh og derfra ryggen opp på den nordligste Løysmundhatten. Herfra sees de neste to hattene tydelig og turen på nesten 2 kilometer til den sørlige toppen gikk lett. Like fin utsikt og strålende vær også her. På vei tilbake valgte jeg å returnere til den nordligste hatten og ned samme lille skaret som jeg gikk opp på formiddagen. Før jeg ankom Setertjønnhytta gikk jeg bort til det geografiske midtpunktet som ligger 600 m sør for hytta. Jeg ble overrasket over å se hvilken turistattraksjon dette var! Besøksboka som lå her har vært flittig i bruk siden den ble utlagt her engang i 2006.
Jeg brukte nesten 7 timer til begge toppene t/r Setertjønnhytta.
Etter en pause i ettermiddagssola ved Setertjønnhytta gikk turen tilbake til Lustadvatnet og en kveldtur i bil til Lierne.
Det er sjelden å oppleve så perfekte spor som det var denne ettermiddagen, og jeg tør nesten ikke fortelle hvor fort det gikk tilbake...
PS.: Otto`s mobiltelefon fant jeg dessverre ikke.