Galdhøpiggen (20.08.2010)  

Vi kjørte til Spiterstulen og overnattet der fra dagen før vi skulle innta nordens høyeste fjell. Litt skeptisk var vi fordi været var sånn passe med en del tåke. Det var imidlertid ikke vanskeligere enn at vi så DnT-merkene langs løypa og fant derfor frem uten problemer. Det hører med til historien at vi slett ikke var alene i fjellet og stadig møtte vi fjellvante folk som beroliget oss når det gjaldt det værmessige. Vel oppe på toppen ble tåka litt mindre trykkende og plutselig skinte sola. Ikke bare det, vi fikk fantastisk utsikt i alle retninger i tillegg. Den største opplevelsen på turen var antakelig en større gruppe som kom opp fra Juvasshytta og som viste seg å være et sangkor på tur. De dro til med nasjonalsangen utenfor hytta og det ble sannelig en sterk opplevelse - flere vers kunne de også :-)
Vi var vel, til en viss grad, litt i underkant av den form som hadde gjort kroppene uberørt av en slik tur, det ble derfor noe mer slitsomt på nedturen enn vi hadde forventet. Det har vel sammenheng med at det ikke er hverdagsaktuelt å gå så langt i ulendt nedoverbakke med overbelastning av enkelte muskler. Likevel, det var en flott tur som vi knapt kunne blitt bedre f.eks. værmessig.

Turen anbefales på det varmeste.