"Whiteout" på Jostedalsbreen - via Flatsteinbu (14.05.2011)


Planene var store, utsiktene til finvær små. Men når turen er bestemt et halvt år i forveien, håper man på det beste. Vi dro avgårde lørdag 14.05.11. Bare Odd og Knut denne gang, med bil over Valdresflya, innom bakeriet på Lom, videre gjennom Strynefjellstunellen (fy for et dårlig veidekke) og til Loen og Olden.

Klatrenorge_20160115_56994f200ad8d.jpg

Bilen parkerte vi ved Kvamme, syd for Oldevatnet, 40 moh. Opp gikk vi i stekende sommersol og slo leir på Kvamsætre 550 moh med flott usikt over bygda. Dagen etter bar det opp bare 100 høydemetre før skiene måtte på. Videre opp fjellsidene syd for elva Sulkja til Flatsteinbu, 1277 moh, en privat liten hytte der man kan overnatte mot betaling. Godt å komme i hus når tåka er tett og det begynner å sludde.

Etterhvert snødde det tett ute og vi kunne ikke fortsette opp på breen, så tiden ble brukt til flere høneblunder i soveposen utover kvelden.

Klatrenorge_20160115_56994f4c23f5b.jpg

Søndag morgen 16.05. så det like ille ut. Tåka lå tett og det var bare å snu seg rundt i soveposen og sove litt til. Men så lysnet det og skydekket sprakk opp vestover, så vi pakket sekken og la i vei, i håp om å kunne gå opp over breen og ned til Bødalsseter. Planene om å bestige Lodalskåpa og Brenibba hang i en tynn tråd. Vi kravlet til fots opp en bratt kneik rett ved hytta og fortsatte videre på ski inn på breen. Kompasskurs rett øst, oppover og oppover i slak stigning. 10 - 15 cm nysnø krevde brøyting av løype hele veien. Vi byttet på å "dra" som et sykkelteam. Da vi hadde kommet opp på 1500 moh tok vi av fellene og gikk fint uten, i retning rett øst på kompasset.

Men så ble sikten dårligere og dårligere. Tjukk tåke la en klam hånd over tilværelsen og det begynte å snø og blåse. Det ble ingenting å feste blikket på. Ingenting å orientere mot. Alt var hvitt. Høyre, venstre, opp eller ned, forover eller bakover. Alt likt. Det eneste vi hadde var kompasskursen fremover og skisporet bakover. GPSen viste 1726 moh og med lengde og breddegradene fant vi vår nøyaktige posisjon på kartet. Vi spiste et par knekkebrødskiver og vurderte situasjonen. Vil det klarne opp? Vil vi treffe skisporet til de som går Josten på langs denne langhelgen, eller passerte de der i går? Odd har gått Josten både på langs og på tvers, men ikke opplevd så dårlig sikt som dette.

På Jostedalsbreen er det kun et fåtall steder å komme seg ned fra breen. I tykk tåke er det ikke lett å finne disse exitene, så vi valgte det sikreste, å følge navlestrengen tilbake til sivilisasjonen. Nedover i sporet gikk det raskt uten feller og vips var vi nede ved fjellkammen bak Flatsteinbu igjen. Der var været bedre og vi nøt utsikten over Brenndalsbreen, fjellene og breene rundt Oldedalen.

Klatrenorge_20160115_56994f8bb50b1.jpg

Snøen som hadde falt var bløt og glatt og ga oss store utfordringer i den bratte nedkjøringen mellom Flatsteinbu og Kvamsetra. Et overflateskred var lett synlig nederst i bakken lengst vest og vi utløste selv et par mindre skred. Denne skråningen minnet om Holmbukttind i Lyngen en varm maidag etter styrtregn på nasjonadagen for noen år siden. Ikke å spøke med!

Videre ned til bilen på sti gikk det greit og kjøreturen via Innvik, Utvik, Bykjelo, Sogndal og Lærdalsøyri og videre til Beito om kvelden var praktfull i skiftende Vestlandsvær og vårgrønne fjellsider med hjorteflokker beitende langs veien. For en fantastisk del av Norge vi har besøkt! Turen nedover Valdres på 17. mai ble en paradetur blant musikkorps og bunadskledde valdriser i nydelig vårvær, et vær vi gjerne ville hatt på toppen av Jostedalsbreen.

www.klatrenorge.no

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.