Sykkeltur i Nordmarka i september (10.09.2012)

Rundtur i Nordmarka

Værmeldingen var god denne septemberhelgen i 2012, lysten på en tur sammen igjen var stor og syklene vasket og smurt. "Vi møtes innerst i Sørkedalen, nærmere bestemt ved Elveli parkering" var avtalen. Alle tre i den harde kjerne møtte opp, Odd Petterson, Magne Nyhus og Knut Skallerud. Etter mange flotte fjellturer i hele Norges land, var det duket for en høstlig sykkeltur denne gang.

Sykkelturer har vi tatt før. Magne og Knut syklet allerede som 16 åringer på sykkeltur fra Oslo til Hamar på en dag, via Hurdalen. Fortsatte via Gjøvik, Lygna og Hadeland og hjem til Oslo. Året etter ble det sykkeltur til Geilo. Knut dro på turer med felles venn Wilhelm Østerman til Danmark, Holland, Frankrike og England på syttitallet.

Bakkene opp langs Langlivann til Kringla var drøye, men vi fikk opp varmen. Videre over mot Vesle Sandungen åpnet landskapet seg og vi så sydover mot Tryvann. Sola skinte og det var vakkert høstvær med rødfarge på lønnetrærne og gulfarge på bjørkene. Rett før Sandungen gård, tok vi veien nordover mot Katnosa. Enda litt mer stigning opp langs bekken fra Katnosa til sideveien til Fagerliseter, en gammel Ringeriksseter der det var stor aktivitet av Milorgfolk under krigen. Like bortenfor passerte vi avkjøring til Katnosdammen, den tidligere damvokterboligen som nå leies ut som ubetjent DNT-hytte.

Vannet Katnosa opplever man bedre om vinteren, da man går midt utpå og kan se det nydelige landskapet rundt og ikke minst Katnosa gård. På sykkel følger man grusveien øst for vannet og ser ikke så mye av vannet og slettes ikke gården. Da må man ta en avstikker ned dit. Vannet ligger 464 moh og midt gjennom vannet fra nord til sør går grensa mellom Oppland og Buskerud.

Vi satset på en rast ved Gjerdingsdammen og det angrer vi ikke på. For vi ble servert hjemmelaget eplekake av hyggelige folk som hadde leid huset ved demningen den helgen. Nam nam!

Litt trilling av sykler ble det mot veien som går nord for Gjerdingen og jammen fikk vi ikke noen oppoverbakker igjen før vi kom til Tverrsjøstallen, en gammel stall, nå serveringssted som drives av skigruppa i Jevnaker IF. Under monstermastene. Derfra bar det gjennom Sinnerdalen og til fots på trillestien mot Mosjøen og Øyangen. Grå skyer hadde sneket seg inn fra syd og lå nå som et kjølig teppe over oss. Vinden hadde økt i styrke da vi rastet under en granbusk i ly ved hyttene på Jonsetangen. Plankestien som er lagt ut på myrene mot Spålen er i en klasse for seg og det er moro å sykle på disse flytebryggene oppå vannpytter og fuktig myrjord. Heldigvis møtte vi ingen her, så vi slapp å gå av syklene og drukne sykkelsskoene ned i det kalde og bløte myrvannet.

Det hadde sakte men sikkert blitt kaldere så vi måtte hive på mer klær da vi nærmet oss Storflåtan. Vi fulgte så veien langs kraftledningene mot Hauken og det neddemmete vannet Svarten og fikk regn gjennom sykkelhjelmene da vi kom til Kringla. Der var sirkelen for turen sluttet og nå var det bare å peise på langs Langlivann. Men jammen er det også her endel oppoverbakker, noe man har glemt da man kommer hit. Siste stykket ned til parkeringen gikk det så det suste med lett regn i fjeset.

Denne flotte rundturen er ca 74 km lang og byr på det beste av det Nordmarka har å by på for syklister. Utmerkede grusveier. Avvekslende trillestier. Skiltingen er imponerende god.

Ikke rart mange benytter sykkel i marka, når forholdene er lagt så til rette for dette populære fremkomstmiddelet på to hjul.