Dent du Géant i Chamonix (20.07.2016)

Denne turen sto høyt på ønskelista vår under uka vår i Chamonix. Planen var utgangpunktet å ta den mot slutten av uka, ferdig akklimatisert og etter en god hviledag. Været ville det annerledes, og etter tre dagers klatring på andre topper innså vi at vi måtte slå til på dag fire, som var den siste dagen med gode meldinger.

Etter tips om mindre heiskø på italienske side starta vi grytidlig med biltur gjennom Mt Blanc-tunnellen og tok første heis opp Helbronner med gondolen stappfull av alpinister. Vi fryktet ei stund at alle skulle på samme topp som oss. Heldigvis spredde folk seg i alle retninger i det vi gikk av gondolen.

Turen over breen gikk greit, øksing opp ei bratt renne med hard snø. Så et par hundre høydemeter scrambling i veldig løst terreng. Hele tiden livredd for å løse ut stein på hverandre og klatrer under oss. Kom oss heldigvis opp uten å ta livet av noen.

Vi hadde flere taulag foran oss, majoriteten hadde overnatta på Torino-hytta og starta anmarsjen en time tidligere enn oss. Vi føyde oss inn i køsystemet når vi ankom innsteget til selve tanna. Kom heldigvig raskt igang, og ankom hver standplass omtrent simultant med at laget foran fortsatte på neste taulengde. Som vi visste på forhånd er denne toppen til de grader tilrettelagt med tjukke hampetau opp langs store deler av veggen (sørvest-veggen). Ikke pent, men fryktelig effektivt. Selv om det meste av ruta har klokkereine riss hadde det blitt en del mer seriøst om vi ikke kunne hale oss opp taua på grunn av enkelte kompakte partier.

Returen gikk i tre-fire luftige rappeller ned sørveggen. Hodepinen begynte gradvis å melde sin ankomst, og jeg var ganske kake når vi etter en laang dag innså at vi bomme på siste gondolen ned igjen med omtrent en time. Nødløsninga blei dermed iverksatt, 16-massrom på Torino-hytta og vi kunne nyte deilig lunken pasta, seig loff og utallige flasker vann.