De to siste i Vestfold pluss noen flere (04.07.2015)

Fortsatt fint vær. Vi hadde tenkt å kun ta noen ti-toppere i Grenland, men ombestemte oss og kastet oss i bilen for å ta Sande og Drammens komunetopper. Kjørte som så mange andre til Sande sentrum og opp Kaldmoveien. Hadde ikke 40,- kroner til bommen, så der tjente de 10 kroner, da vi betalte 50,-. Kjørte inn til parkeringen inne ved en hytte, noen meter inn i lysløypa. Fant lett skiltet merket Kabretta og Prestesætra. Skogsbilvei til Kabretta og sti videre opp til Prestesætra. Når du kommer til en fin skogsbilvei, skal du ikke inn på denne, men vider over veien og rett frem.
Når du kommer til seterbygningene, tar du stien som starter rett opp bakken, til venstre for den største bygningen.
Fulgte stien helt opp til Postkassen på PRESTESÆTERÅSEN ØST og skrev oss i boken før vi gikk videre på GPS kurs til PRESTESÆTERÅSEN VEST.
Drakk litt vann og spiste en brødskive før vi satte ny GPS kurs mot Annevasshøgda. Vi gikk nord for Store Annevannet og traff på en O-merking med nr 70 på ved vannet. Videre bratt opp til ANNEVASSHØGDA.
På toppen der en ny pause med brødskive og vann, men vi var fluenes herre og frue i dag og stoppene ble korte, uten å sitte ned på steinene. Videre tilbake til Prestesetæra men nå mer rett på, prøvde å ikke passere de andre toppene. Endte opp med buching over nedblåste graner i en granskog til høyre for sætra, men kom likevel greit frem i høyde med setra. Her var ikke fluene så plagsomme, så vi satt og kosa oss med kaffe og niste og sjokolade her før vi begynte på den blåmerka stien ned igjen. Gikk bortom toppen på Montebello og så på utsikten før vi gikk helt ned igjen til bilen.
Mere krefter igjen og vi ble enige om å fullføre Vestfoldlisten i dag. Kjørte derfor nedover E18 og tok av på fv 312 forbi Andebu til skiltet med Skartveitvegen. Kjørte opp denne og litt feil. Traff en mann på traktor og han kjørte foran oss opp til der vi skulle ta av til høyre. Det er ikke til venstre i 1 kryss, men i 2 kryss etter vi har kjørt av fv 312. Videre til høyre og inn til bommen. Diskuterte ikke så mye, men kjørte gjennom den bommen, da traktormannen hadde sagt at han ikke var sikker på om bommen var oppe og jeg sa at jeg ikke var sikker på om vi turde å kjøre inn. Han sa ikke i mot og vi kjørte gjennom bommen, litt med dårlig samvittighet, men det gikk. i første kryss etter bommen tok vi til venstre og kjørte til endes på veien. Var da kommet til en tømmerlagringsplass der det stod en stor hogstmaskin. Et tre med mange skilt , der det bal stod at vi var på Stokkane, og en tavle med et kart. Ut fra kartet og beskrivelsen, tok vi til Svartediket. Der var det et nytt tre med mange skilt. Her begynte problemet, skjønner ikke hvordan vi klarte det, men vi havnet på feil topp, nemlig på SØNDRE BRATTÅSEN. Fikk det ikke til å stemme, men vi gikk rett og slett feil retning og fant rødmerking og en sti innover og oppover på den toppen, men så ingen høgspentmaster, så vi skjønte at Kristen hadde plottet inn feil topp på GPSen. Men da fikk vi jo denne toppen også, selv om vi der og da var frustrerte pga. at vi brukte lang tid der oppe og var redd for at bommen skulle lukkes.
Gikk så tilbake til Svartediket og fant ut at vi skulle tatt til høyre her da vi kom fra Stokkane. Gikk videre til vi fant det røde bandet på en tørr, nedfalt gran, rett før høgspentlinjen. Røde band helt opp til toppen på HØGSTÅSEN. Her ble det også brødskiver og resten av kaffen. Gikk ned igjen samme vei og var veldig spent på om bommen fortsatt var åpen, det var den. Gjett om vi var glade! I bilen på vei hjem fant Liv 3 bitte små flott på kroppen, så små at de nesten ikke syntes. Kjørte hjem til Skien, hoppet i dusjen og feiret med en komplett Vestfoldliste med kylling og pommets frites fra Lie gatekjøkken.