Kjeragbolten

Dato:

23.08.2013

© Liv Skåsheim Gode meldinger vestpå stemte endelig med at vi hadde tid. Torsdag ettermiddag kjørte vi over Suleskar og ned til Lysebotn. Der kikket vi litt før vi kjørt opp igjen på fjellet ovenfor Lysebotn og overnattet i bilen på en fin utkjørsel ved veien. Stilt og godt, ikke en bil passerte den natten. Torsdag morgen var vi klar for Kjerag og Kjernagelen. Det skyet mer og mer til og blåste kuling i kastene, så vi var litt bekymret for bolten, men vi la i vei oppover svabergene. Da vi kom opp på platået blåste det skikkelig og småregnet. Vi hadde vanntette klær med så vi bare fortsatte og før vi kom ut til Kjeragbolten, sluttet det å regne. Men da jeg hoppet utpå bolten, blåste det sterk kastevind, så jeg ble sittende på knærne, turde ikke reise meg opp. Fikk bildet og gikk videre >>>

Tre topper i tillegg til Kjerag.

Dato:

23.08.2013

Etter en lang kjøretur fra Kjerag, var vi klar for topp nr to i dag. Topp? Vi fant glatt frem til parkeringsplassen og Tinghaug. Brukte ca 2 min frem til toppen, vi tok ikke på joggesko en gang, men gikk i sandaler. Men utsikten var flott. Videre til Hå og Time sine topper. Vi prøvde å følge både Otto og turinspirasjon.net sine beskrivelser, men kom til stengte bommer over alt. Spurte en dame, som sa at den bommen ved veien der skiltet til Brusaknuden står ikke skulle være låst, så vi kjørte dit igjen. Bommen var ikke låst, men kjettingen var på og det så ut som im den var låst. Vi åpnet bommen og kjørte opp til oppsamlingsplassen for sau og ved den brune hytten begynte merkingen. Lett å følge merkingen het til tops og til varden på Brusaknuden 430. Skrev oss i boken og >>>

Fantekjerringen, Tvittingen og Trytetjern

Dato:

05.08.2013

Melakollen ikke Brattefejll

Dato:

04.08.2013

Etter noen dager med besøk, reiste de siste kl 13.00 i dag. Vi var pakket og klar for Brattefejll i Seljord, men jeg skulle bare sjekke været først. heldigvis at jeg gjorde det for det meldte torden og store nedbørsmengder. Ikke noe kjekt å være på snaufjellet i torden, så planer ble endret. Vi hoppet i bilen og håptet på å nå t/r Melakollen før regnet kom. Ny pers opp der i dag. (Vi har brukt det som et treningsfjell). Litt kaffe før retur til bilen. Vi nådde det før det tordnet og styret ned igjen.

Dagen derpå

Dato:

30.07.2013

© Liv Skåsheim Etter en god natt ved fjellvannet ved Vågå ringte vi broren min for å spørre om været. Det var mye tåke i Rondane og vi hadde tenkt å gå Muen. Han sa at det skulle bli regn. OK, det var jo dagen derpå, dvs. dagen etter Norges høyeste fjell, så om vi ikke fikk "gått oss litt ned igjen" på en kort tur, så fikk vi heller ta turen til Sverige og harryhandle da. Men vi bestemte oss for å kjøre til Sverige via Rv 27 over Venabufjellet og se om Muen var tåkefri likevel.... Det VAR den heldigvis...nesten. Bare en liten tåkedott lå på toppen og vi satset på at den forsvant. Vi fant parkeringen ved Rv 27, der stien starter. Det er IKKE vanskelig å finne for en ser stien opp fjellet på laaaang avstand, når en kjøret på veien. Da vi startet forsvant tåken, og vi hadde >>>

Galdhøpiggen DEN høyeste!

Dato:

29.07.2013

© Liv Skåsheim Vi overnattet i bilen på Spiterstuelen. Vi møtte vår eldste sønn med familie der inne, de skulle prøve å bestige fjellet sammen med oss og Andrea. På kvelden og i løpet av natten regnet det og blåste mye. De lå i telt, men hadde det veldig bra likevel. Det skulle lette og bli fint vær dagen etter. Men vi våknet opp til Masse vind! De ville likevel prøve å gå oppover med oss. Med to bæremeiser og med minstemann på 1 år på ryggen og eldstemann på 3 år på beina, bar det oppover bakkene. Eldstemann gikk mange hundre høydemetre før han fikk litt hvile i bæremeisen en stund. Etter en skive og litt gotteri gikk han litt til, før han sovent i bæremeisen. På ca 1900 meter, ved foten av Svellnose ble vinden så sterk og det ble så kaldt, at de fant det uforsvarlig å fortsette >>>

Rolig dag før Galhøpiggen

Dato:

28.07.2013

© Liv Skåsheim Våknet opp til tåke på toppene på Valdresflya. Angret litt på at viikke gikk i gårkveld, men håpet det skulle lette på vei opp. I dag skulle vi bare gå en lett tur for å hvile beina til den store turen i morgen. Dette fjellet har jeg lenge ønsket å bestige, ikke fordi det er så høgt eller så tøff tur å gå, men fordi det har så fin form. Jeg liker fjell som har litt spesielt utseende. Vi traket i vei oppover, oppover og oppover. På veien var det fantastisk utsikt over Bygdin og båten på vei til Eidsbugarden. Når vi kom på toppen lå tåken tjukk, så vi så ingen ting. Spiste nisten vår og drakk litt kaffe, men tåken lettet ikke. På veien ned igjen så vi at toppen var tåkefri..ja, ja vi kan ta turen en gang til vi! Pakket bilen og kjørte for å finne et sted å >>>

Årets første bad

Dato:

27.07.2013

© Liv Skåsheim Djuptjernkampen|small|framed|center]] Etter en god natt i bilen kjørte vi noen meter tilbake til parkeringen for Djuptjernkampen og Tronhus. Vi gikk inn til setra og fant stien oppover. Følg den rødmerkede og T-merkede stien forbi Solskiva og opp til høyre. Ikke bli fristet til å ta av den T-merkede stien før det kommer skilt med Djuptjernkampen! Herifra er det også flott sti helt til toppen. Vi var der på en nydelig dag og hadde utsikt til fjelltopper og fjellvann så langt øyet kunne se! Denne toppen går i fint og variert terreng og vi kommer svært gjerne kommet tilbake! På veien ned gikk vi oppom Solskiva før vi nøt utsikten over Spåtind på tilbakeveien. Vel nede i bilen, kjørte vi noen hundre meter på tilbakeveien før vi fant et passelig sted for årets første bad i Sebu-Røssjøen. >>>

Etnedal og Nordre Land

Dato:

26.07.2013

© Liv Skåsheim Da var caravellen pakket for tur igjen. Målet var Galhøpiggen på mandag, men nå var det fredag og vi prøvde å komme oss oppover et stykke. Valget falt på dobbeltoppen Spåtind, høyest i Etnedal og Nordre Land. På en veikro i Begnadalen stoppet vi for å spise is. Vi trodde ikke våre egne øyne da vi parkerte og der på en benk satt Helge med familie og spiste is også. De skulle gå Galhøpiggen lørdagen, fra Juvasshytta. Vi parkerte bilen rett før Lenningen på en parkeringsplass der det stod turløype til Spåtind. Der stod det også et skilt om at, hester beiter. Klokken 18.45 trasket vi i vei bortover stien, en godt merket vei/sti helt opp til toppen. Rundt oss så vi regnbyene, men vi fikk ikke en dråpe regn på turen. På toppen er det master og en forsvarsbygning, men fantastisk >>>

Måtte bare ut!!!!

Dato:

25.07.2013

© Liv Skåsheim Har hatt besøk over lang tid, feiret 50 årsdagen min, passet barnebarn og jobbet. I dag var det litt roligere på jobb og ikke så mye annet... Vi satt og slappet av litt i solveggen, men begge var rastlause og vi kastet oss over Peakbook for å finne en kommunetopp, som ikke lå for langt unna og der de meldte sol og ikke torden. Valget falt på Jonsknuten på Kongsberg. Vi pakket sko og litt mat og heiv oss i bilen. Fulgte veibeskrivelsen til Sissel og kom frem til Knutshytta. (Det er skiltet tilKnutshytta ved E134 fra Notodden mot Kongsberg). Parkerte på parkeringen ved broen. Først grusvei til taubanen, så sti rett opp i 15 minutter. Fantastisk fin utsikt fra toppen. Vel nede igjen gikk vi innom kjøpesenteret i Kongsberg og kikket litt i butikker og spiste en fet middag på en spiseplass >>>