Snøhetta (07.09.2008)  

Denne turen ble gjennomført med Thomas og Cathrine.

Enkleste vei er å kjøre til Hjerkinn og kjøre over Hjerkinn skytefelt inn til Snøheim-hytta som ligger ved foten av fjellet. Denne veien er kun åpen i sommermånedene (les her) så i vintermånedene må man ty til andre ruter og da gjerne på ski. Man kan enten gå fra andre enden av Snøheimvegen eller gå fra Kongsvold mot Reinhem. Mer detaljert om den ruta finner du hos DNT.

Vår plan var å kjøre fra Trondheim tidlig på morgenen og gå fra Snøheim i 12-tiden. I følge den automatiske telefonsvareren til Hjerkinn Skytefelt skulle det ikke være noe problem å kjøre inn siden vegen var "åpen for sivil ferdsel". Så naiv og godtroende om organisering i forsvaret kan man altså være. Vi ble møtt av en aldri så fin lapp på Hjerkinn skytebane: "kun åpent 20:00 til 08:00 og 16 - 17". Dette var da begrunnet med at det er jaktsesong på denne tiden. Da vi allerede hadde kjørt noen mil for å komme oss ned hit, bestemte vi oss for å gå innover og eventuelt snu om det måtte bli for langt.I etterkant har vi sett at vegen inn til Snøheim herfra er rundt 14km.

Gikk helt greit inn til Snøheim, men brukte nok over to timer på turen. Herfra og opp gikk det også fint. Noe stor vannføring ga oss utfordrningen med å krysse et par elver, men ellers helt ok. Grunnet forsvarets anlegg på toppen er vegen opp svært godt merket.

Til slutt nådde vi toppen. Tok de obligatoriske toppbildene og skuet bort mot Midttoppen, Hettpiggen og Vesttoppen. Flott syn så lenge man ikke ser mot det grønne bygget som fyller stort sett hele topp-platået. Etter å ha spist noen skiver måtte vi komme oss relativt fort nedover, ikke lenge til mørket skulle slå inn. Jeg vil anta klokken var rundt 1830 da vi begynte nedstigningen. Joda, mørket kom det og akkurat rett før vi var nede ved Snøheim var det helt mørkt. Uten hodelykter var vi godt fornøyde med å være nede ved kjente trakter da solen forsvant bak fjellene.

Derfra kom vi oss bort til parkeringsplassen, men der hadde vi jo ikke parkert! ... Bilen stod 14km unna på andre enden av Snøheimvegen! Klokken er 22 og de kilometerene der fristet heller lite! Heldigvis var det en tysk bobil der med noen tyskere som tilsynelatende så ut til å være våkne. Med helt utrolig rusten tysk fra min side, ingen engelskkunnskaper fra tyskeren og enorm gestikulering ble det til slutt forstått at vi ønsket å låne en sykkel slik at en av oss kunne hente bilen. Tyskeren fant ut at det var for mye jobb å ta sykkelen av bobilen, så de svingte oss like så godt ned til bilen vår. Det var kjempesnilt! Ved bilen vanket det "danke schön" og alle mulige komplimenter vi måtte ha snappet opp fra tyskundervisningen samt en god klem. Nå var det bare å sette nesa mot Trondheim og en gigantisk burger fra nærmeste bensinstasjon!

ca. 10 timer + biltur med tyske, Lengde 14km (gå inn) + 14 km (opp og ned) (+ 14 km i bobil)

Bilder: Snøhetta