Svarttjennshaugen i skumringstimen (12.02.2016)

Ettermiddagstur til det jeg hadde håpet skulle bli en kjapp enkel topptur opp til Svarttjennshaugen øverst i skytefeltet på Terningmoen. Tommy Wernberg mente det var kjørbart nesten helt opp og han hadde vel egentlig helt rett. Jeg valgte nok ikke enkleste vei men parkerte ved redningsbua i Vindheia. Herfra var det ikke kjørbart. Sjekket ut GPS `en som viste i underkant av fire km i luftlinje til målet.
Tabbe 1: Klokka var allerede fire og til tross for at jeg regnet med tidsnød i forhold til lyset så trasket/små løp jeg i vei.
Tabbe 2:Hadde vel gått 6-700 meter så kom jeg innpå en isglatt (men kjørbar vei). Det var da det gikk opp for meg at jeg hadde kjørt feil nederst i Vindheia.
Tabbe 3: Denne speilglatte men kjørbare veien var min egentlige rute til toppen men jeg gadd ikke snu nå for å ta bilen å finne rett innkjøring til denne.
Etter ett par kilometer kom jeg til en rød selvlysende ballong samt varselplakater om sprengning/skyting i området.
Potensiell tabbe 4: Området var helt stille og det virket helt øde. Med litt klump i magen småjogget jeg på glatta videre. Ingen bombetokter over Dammtjenna i kveld - heldigvis.
Tabbe 5: En kilometer fra toppen tok jeg korteste veien gjennom skogen i stedet for å følge veien litt til å heller ha kortere snøterreng til toppen. Det ble ett tidkrevende valg i snøen som jeg hele tiden tråkket igjennon. Det begynnte å mørkne og ett snev av panikk light meldte seg da jeg ...
Tabbe 6: ... kom på at batteriene i GPS`en snart burde skiftes. Veiene inne på skytefeltet er mange og lett å ta feil av uten GPS og atpåtil i mørket. (Heldigvis hadde jeg strøm helt hjem)
Jeg når endelig toppen kl 17. Tre elendige sjølportrett blir knipset i all hast og kursen blir satt hjemover. Jeg små jogger, sklir (men holder meg på bena) og for hvert minutt blir mørket tettere. Lettelsen er stor da jeg endelig når bilen 17.40. Sliten i hue og på verkende bein. Småjogginga på speilblank vei tok på. Elverumstopp nr 5, i utgangspunktet kanskje en av de enkleste er nådd. Glad jeg er ferdig med den.