En stor plan, mange bommer og en innertier. (22.08.2013)
| Turlengde | 38t 37min |
|---|---|
| Distanse | 42,4km |
| Høydemeter | 3749m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Bings brekuppel (1890moh) | 22.08.2013 |
|---|---|---|
| Bings brekuppel N1 (1800moh) | 22.08.2013 | |
| Bings brekuppel N2 (1801moh) | 22.08.2013 | |
| Havaldetreet (1759moh) | 22.08.2013 | |
| Skåla (1843moh) | 22.08.2013 | |
| Stryneskåla (1848moh) | 22.08.2013 | |
| Nordøst for Stryneskåla (1773moh) | 22.08.2013 | |
| Tafsehyrna (1305moh) | 22.08.2013 | |
| Tindefjell (1776moh) | 22.08.2013 | |
| Vest for Tindefjella (1678moh) | 22.08.2013 | |
| Punkt øst på Tindefjellbreen (1857moh) | 22.08.2013 | |
| Tomefjellet (1841moh) | 22.08.2013 | |
| Andre besøkte PBE'er | Skålatårnet parkering (40moh) | 22.08.2013 |
Planer
Hørte entusiasmen øke i stemmen på andre sida av telefonrøret.
Jeg: «og så går vi der»
Arne «ja…»
Jeg: «også må vi over den du ser på kote 1800 der»
Arne: «Jaaaa..»
Slik fortsatte det noen minutter og planen var klar. Vi skulle prøve oss i ukjent terreng; Erdalen rundt skulle overskriften hete.
Startet i rolig tempo med dels tunge sekker fra bunnen av Fosdalen, rett ved Jostedalsbreen nasjonalparksenter. Vi jobbet oss sakte, men jevnt opp i morgenskodda som stadig måtte gi slipp for solstråler som trengte seg gjennom trange dalfører og våte, mørke og steile fjellvegger.
Vått i tråkket, men ting tydet på at yr.no skulle få rett i sine spådommer. Med frisk luft og deilig søte blåbær oppover Fosdalen var det enkelt å vinne høyde – dette kom til å bli en bra tur.
Tindefjell
Første mål, og et av hovedmålene, foruten det å gjennomføre hele turen var å komme seg opp på dette mystiske Tindefjell. Et fjell som hadde gitt garve fjellfolk bakoversveis og skrytt masser av det. Ikke så mye informasjon om fjellet, så vi gledet oss som bare to ivrige PF100-samlere kan.
Vi tok en rast på Tafsehyrna før vi tilbakela de siste høydemeterne opp til ryggen nord for Skålabreen. Fortsatt kunne vi ikke se Tindefjell! Vi gikk, kunne vi se det på neste høyde da tro? Neida! Ikke enda. Når vi nærmet oss fortoppen kunne vi fremdeles ikke se hva som ventet av bratte eventyr, enda toppen bare lå et steinkast foran oss og vi så toppvarden, men skygger nede på tindefjellbreen avslørte noen av hemmelighetene. Det var bratt og taggete videre.
Så kom vi endelig til kanten. Yes! Whooo! Wow, nei vent. Øh, javel. Ventet til Arne kom bort til kanten. Ok. Vi hadde gledet oss til å se dette lenge, og vi begge sa det til slutt – dette var jo rett og slett litt skuffende. Ja, skuffende lite bratt. Dette var jo et grasshyllefjell. Hadde lest det var fin, luftig og eksponert klatring, men at det dessverre var noe løst. For å gjøre en liten historie noe kortere ble fjellet, etter klatringen, omdøpt til Fillefjell. Noe løst er en underdrivelse – dette fjellet står oppreist på gammel vane og klatringen var verken fin eller spesielt eksponert. Mener graderingen ligger rundt grad 3 til 3+.
Når vi tok oss ned på breen på sørsiden av Fillefjell fikk fjellet en helt annen, og alpin, profil. Navnet Tindefjell var ok igjen. Hadde vi kommet fra denne kanten før vi hadde vært der oppe, hadde vi vel aldri trodd vi skulle gå uten tau oppi der nei. Synet bedrar.
Noen tråkk senere fant vi noe grus rett under Bings brekuppel som fikk fungere som seng for natten.
Bing!
Det er lett å tegne streker på kartet. Noen ganger, stryk det, ofte er det verre å gå turen der streken går. Jeg hadde undervurdert breene i området kraftig! Ikke engang stegjern eller isøks hadde jeg giddet å drasse med meg. Det var sikkert bare slike kjedelige snøtopper og lang vandring etter Tindefjell, hadde jeg tenkt. Innså jo fort at dette ikke var helt tilfelle og jeg ble litt overrasket over all blåisen her oppe. Må tydeligvis komme meg mer til fjells.
Arne hadde vært klok og gikk med stegjern, men vi begge ble meget overrasket over Bings brekuppel. Fra vest så den ut akkurat slik som jeg hadde forventet den, en ganske hvit kuppel som var slak og grei. Artig var det da og bli stoppet av en diger sprekk nær toppen, kremt, vi kan jo kanskje ta på oss tauet her.
Ned på østsida ble det enda «bedre». Norges lengste(?) tverrsprekk og noen andre digre sprekker krydret plutselig turen til de grader. Dette hadde mer wow-faktor. Arne sikret meg med øksa når jeg skulle hoppe over tverrsprekka, og det var nok lurt. I det jeg springer mot kanten og skal ta sats på det jeg fortsatt antar er solid snø, svikter underlaget. Jeg hoppramler fremover og lander fint på nedsiden. Arne i bedre stil etter.
Etter dette ble adrenalinet erstattet med kaffe nede på breflaten, og vi trasket nordover for å måle inn to PF10 – 1800m-topper. Når vi kikket videre østover mot bretoppen som heter nordøst for Skålefjellet får vi begge se noe vi ikke liker.
Der går det pokker ikke an å gå rett opp. Med isøkser og isskruer så kanskje, men ikke når undertegnede var utstyrt med sorte skosåler og 10 kortklipte negler. Den mulige omgåelsen tok litt av piffen ut av Arne som snakket rundt grøten, og i midten lå ordet retur. Turen var i utgangspunktet kanskje litt optimistisk, og begge bør være 100 % motivert for å fortsette i to dager til.
Uten nevneverdig håndgemeng ble vi til slutt enige om å returnere om Skåla, så videre til Storskredfjellet og ut ryggen ned mot Stryn. Tok med oss det vi trodde var en pf100m til, Tomefjellet, før vi returnerte mot Bings. Litt spent på returen her, og det med rette. For å spare litt høydemeter mente jeg at vi kunne klare å navigere oss gjennom et sprekkområde på nordsiden.
Snøforholdene var gode og jeg fikk tråkket bra inn i snøen så savnet etter stegjern var ikke der så veldig ofte. Et utrolig brefall med noen gedigne sprekker og bergglepper. Kult og fascinerende!
Videre mot Skålafjellet og tårnet forventet vi ikke annet enn slitsom amøbetråkking, men stadig vekk var det nye skumle snøbruer og store, dype, sprekker som lå sultende under våre føtter. Mye krydder. Med ett nærmet vi oss Skåla, men igjen skulle planen revurderes.
Veien videre mot Storskredfjellet så noe komplisert ut, uten de store retrettmulighetene. Det hadde nok gått ganske bra, det så vi etter hvert vi fikk mer oversikt, men når vi telte gjenstående høydemeter før vi var fremme i Stryn var ikke helt motivasjonen der gitt. Det endte med at vi kom ned til Loen i mørten. Ferdig.
| Starttidspunkt | 22.08.2013 08:18 (UTC+01:00 ST) |
| Sluttidspunkt | 23.08.2013 22:55 (UTC+01:00 ST) |
| Totaltid | 38t 37min |
| Bevegelsestid | 16t 01min |
| Pausetid | 22t 35min |
| Snittfart totalt | 1,1km/t |
| Snittfart bevegelsestid | 2,6km/t |
| Distanse | 42,4km |
| Høydemeter | 3748m |
Kommentarer
Herlig
Skrevet av 500fjell 30.08.2013 12:14Kult at dere fikk til denne turen :) At klatringa var løs på sommerstid var jeg aldri i tvil om. På vinteren er det noe helt annet. Artig rutevalg dere hadde, ser ut som dere gikk lenger til høyre enn det vi gjorde på slutten før platået. Dere får ta turen vestover oftere, dette området er jo kun et par timer unna Sogndal :)
Sv: Herlig
Skrevet av Mayhassen 05.09.2013 09:36Vil tro enkleste, og beste vei opp, er der vi rappelerte ned fra toppen. Virket mer fast der enn ute mot eggen. Kortere klatring blir det også.
jøss!
Skrevet av hmsv1 30.08.2013 11:53Masse fine bilder og spennende lesing her Øyvind.... Ser ut som at dere fikk en skikkelig kongetur! Nå forstår jeg hvorfor du ville få en tur til Tindefjell. Tror jeg må prøve en Øyvind-type tur en gang også ;-)
Sv: jøss!
Skrevet av Mayhassen 05.09.2013 09:35Det må du :) Men du klarer da å finne mange bra turer i nord ser det ut til!
Woaow
Skrevet av Þróndeimr 29.08.2013 19:36Råe bilder å omgivelser, artig rapport! :)
Sv: Woaow
Skrevet av Mayhassen 05.09.2013 09:24Takker :)
Dejlig beretning
Skrevet av mortenh 25.08.2013 21:58En flott beretning, med passe mye selvironi og ikke minst flotte bilder. Har hatt litt lyst på dette fjellet lenge, men etter denne dissingen vet jeg ikke. Ikke like løst. Får uansett frysninger av å se på strekkene dere tuslet usikret, men nå er jo dere relativt lite høydefølsomme da.
Hvordan var oppgangen til platået, var det bustete sett med litt ordinære tinderanglebriller, eller var det grei skuring for de fleste? Rasutsatt?
Sv: Dejlig beretning
Skrevet av Mayhassen 26.08.2013 23:07Morten, tror ikke du vil ha det store behovet for tau i steinrøysa midt på, synet bedrar. Skal gi deg et par tips om oppgangen. Kjempefint sommerstid, du finner også vann langt opp; under fonna etter Tafsehyrna på ca 1500m, her er det en liten dam. Et par punkter som kanskje kvalifiserer som klyving, men det er ikke mer enn grønn trekant iht. din standard.
Nabofjellet heter Storskredfjellet, og tror navnet sier sitt. Mye sva og utsatte partier nede i dalføre! Ville ikke gått opp her vinterstid sånn uten videre. På ski er det uansett best å gå brefallet opp, hvis man ikke er tatt av ras lenger nede i dalen.
Sv: Sv: Dejlig beretning
Skrevet av Øyvindbr 29.08.2013 13:10Så ut som en fantastisk tur! Og kanskje det også er noe jeg og Morten kan ha som prosjekt en gang...
Veldig morsom rapport som vanlig, er mye godt humør med disse to karene på tur vet jeg. :)
Vekt...
Skrevet av Atomsilda 25.08.2013 12:54Husk at Arne at Arne er gammel og klok ;) Lang hard tur i flo
tte omgivelser.