Å gå på tur gir meg glede og ro. Tid til ettertanke og til å sette pris på de enkle tingene som man ellers i en travel hverdag glemmer. Det å være på tur gir meg muligheten til å puste ut. Jeg har bodd mange steder og hatt et arbeid som gjorde at jeg reiste mye og jobben krevet mye av meg. Til slutt var det for mye og jeg måtte finne måter å fylle batteriene på. Det har tatt lang tid, men gjennom et medlemskap i Dnt fant jeg en måte å lade på. Jeg begynte på ti'topperen i nærmiljøet og følte en slags mestring. Det å gå på tur alene i skogen, var en barriere å komme over. Det var ganske skummelt å ikke vite hvordan det så ut og hvor jeg skulle. Jeg begynte på sosiale medier å følge Christin Oldebråten, og gjennom det hun skrev fikk jeg en følelse og tro på meg selv av at jeg kunne faktisk gå på lange turer alene. Hun har et motto som jeg stadig gjentar for meg selv når jeg blir skeptisk og litt redd: gjennomfør drømmene, det er ikke tanken som teller. Siden har jeg utvidet til 2000 meters topper i Jotunheimen og det å dra til kjente turistmål i Norge vert 1.steg på veien til et friluftsliv. Å stå på en topp og se utover verden er en helt ubeskrivelig følelse og fyller meg med enorm ydmykhet, takknemlighet og glede.