Høgeronden. Espen. (04.10.2014)  

Espen reiset fra Stettin fredag morgen. Jeg reiste fra Trondheim fredag etter jobb. Vi møttes ved en for oss, ukjent vegbom 3 km nedenfor Dørålseter. Egentlig jæklig irritabelt at noen uten videre kan sette opp en veibom og sperre veien inn til et utgangspunkt som har eksistert i mange år. I det minste burde det vært varslet ved den første veibommen hvor betaling foregikk. Lovligheten av en slik sperring kan sikkert diskuteres, men veien har vært åpen i mer enn 20 år.

Vel, slutt på sure miner. Vi pakket raskt om og gikk i tussmørke inn til Dørålseter hvor vi traff to trivelige ungdommer; Trond og Marit fra Tønsberg. Det er alltid trivelig å treffe blide ungdommer i slike sammenhenger. De to kom fra Rondvassbu og skulle til Bjørnhola dagen etter. Vi hadde tenkt å ta ryggtraversen fra Høgeronden til Digerronden.

Vi kom avgårde i 8-tida dagen etter. Det var overskyet og en god del vind. Skyene kom og gikk på ryggen vi skulle opp på. Det gikk greit over elva, gjennom Skranglehaugen langs Vidjedalsbekken, over Vidjedalsflyene, forbi vann 1460, opp på ryggen og vi kom til topps på Høgeronden etter ca 3.40.

Vinden hadde økt litt på utover dagen, men ikke så mye så det skapte bekymring. Men idet vi rundet toppen møtte vi sønnavinden. I de sterkeste kastene måtte vi legge oss ned på kne for ikke å blåse vekk. Tåka hadde også kommet de siste 200 m mot toppen. Da vi fremdeles var i god form, varme, tørre og mette bestemte vi oss for å prøve å gå ryggen videre. Det var jo mulig at vinden ble svakere når vi kom litt lavere igjen. Tåka kunne jo også forsvinne. Etter å ha gått ca 150 høydemetre nedover mot Midtronden Øst stanset vi for en vurdering av situasjonen. Været hadde ikke bedret seg noe av betydning og selv om vi egentlig hadde det meget behagelig inne i gode klær og fremdeles hadde mye mat både i sekken og i magen så bestemte vi oss for å snu og gå de 150 høydemetre opp igjen til Høgeronden.

Returen til Dørålseter gikk egentlig greit, men nedover ryggen og bortover Vidjedalsflyene merket vi imidlertid at vinden hadde økt betydelig siden vi gikk motsatt veg. Vi var derfor fornøyde med avgjørelsen vi hadde tatt oppe på ryggen. Slike avgjøreøser er ikke alltid så lett å ta. Og særlig når vi begge var i ok form og egentlig ikke hadde det noe ubehagelig i det bestemmelsen må tas.

Kom frem til Dørålseter etter 8,5 timer. Det var stille på selvbetjeningskvarteret nå. Håper Tønsbergungdommene hadde en fin tur til Bjørnholia i dag!