Grimåsen og Brannsåsåsen. Alene, men med ei lausbikkje. (09.05.2015)  

Hadde ment å parkere ved vegen langs Sandåa, men bommen ovenfor Hovin var låst og ut av bolighuset ved siden av kom ei kjerring som forklarte at veien var ødelagt ved flere bekker og dessuten var det for mye snø. De betydde ikke så mye da var det bare å kjøre inn Tømmesdalen og parkere ved Hallstugu. Litt mer stigning ble det langs tømmervegen sørøstover, men det gjorde ikke så mye i det fine maiværet. Nå jeg kom til hytta ved Brannsås kom ei trivelig lausbikkje løpende og ble med meg videre på turen. Bikkja var akkurat passe beskjeden og kom bare helt inntil meg når jeg tydelig gjorde tegn til å klappe den. Jeg tok altså av fra tømmervegen ved Brannsås og etter at jeg traff mitt følge småjogget vi opp til Brannsåsåsen. En fin åpen og flat topp. Endelig fint å komme opp på topper i Melhus som har litt utsikt.

Deretter jogget vi ned til Grimstjønna og deretter opp skråningen til den like åpne toppen Grimåsen. Skjønt jogget og jogget. Det var nokså bratt opp her så vi var ofte nede i gangfart. Bikkja begynte etter hvert å bli sliten, men den var sikkert kjent her så hvis jeg løp fra den fant den nok sikkert hjem selv.

Nå var det bare å løpe nedover til bilen igjen. Vi tok en liten runde slik at vi kom i næreheten av stedet hvor jeg traff bikkja slik at den kunne stikke hjem på egen hånd. Men nei, den ble med videre nedover og hundre meter før jeg kom til bilen traff jeg eieren som var ute med bil får å se etter den. Jeg var litt usikker på om han var blid eller sur, men han smilte nå godt i skjegget nå han satappet bikkja inn i bilen igjen og mumlet noe i skjegget om at han iallfall ikke trengte å gå tur med den i kveld.

Dette var en fin tur hvor vi brukte 25 minutter både opp på Brannsåsåsen og 35 minutter derfra til Grimåsen. Vi brukte en halv times tid ned igjen. Fin tur i finvær og med trivelig selskap.