Blåheia og Høgåsen. Alene. (17.01.2016)  

Klokka er 10 på søndagsmorgen og jeg sitter/ligger i sofaen og drikker kaffe, fyrer på peisen og har skrudd på TV'en. Det er mye sport der i dag: Slalom med Kristoffersen og Hircher, skikytterstafett for damene, sprintstafett i langrenn og sist, men ikke minst VM i skiflyvning hopp lag. Her er været er litt dårlig med vind og litt snø i lufta som skal øke på utover dagen. Altså perfekt dag med nok av unnskyldninger for å holde seg innendørs for en latsabb.

Etter hvert begynner samvittigheten å ri meg og kl 11.30 var jeg på fergeleiet på Flakk og klar for ferga over til Fosen. Jeg var klar for to topper i Rissa; Blåheia og Høgåsen. Parkerte ved Dalborg og gikk oppover vegen. Her og der var det veldig glatt under nysnøen. Merket etter hvert at det var en merket sti oppover og at det var et svakt spor som nesten helt var nedsnødd. Halvveis oppe bakken møtte jeg to damer som hadde vært på Blåheia. De varskudde meg om meget sterk vind og veldig glatt videre oppover. Og det stemte, videre oppover skogen ble det bare glattere og glattere, mer og mer is under nysnøen og vinden kom i det jeg kom opp på ryggen like over tregrensa. Det var imidlertid bare trivelig og ikke noe ubehagelig. Gode klær og ok form samt kort tur. Fortsatte derfor greit mot toppen og etter hvert ble det mindre glatt også.

Jeg kom plutselig opp på en varde som jeg mente var for tidlig til å være selve toppen, men i den dårlige sikten så jeg ikke videre bortover ryggen og ble usikker på om jeg var på riktig sted eller ei. Tok for en gangs skyld opp GPS'en på telefonen og fant ut at jeg hadde igjen et par hundre meter til topps. En viktig kommentar her er at det var mye fikling og trykking og den er fullstendig ubrukelig som kart hvis man er i en mer utsatt situasjon. Snø på skjermen skapte også problemer og hanskene måtte av. Nei, takke meg til papirkart i plastpose og kompass!! Basta Bom!!!

Oppe på toppen løp jeg også ca hundre meter videre for å sjekke en varde jeg kunne skimte i snødrevet.

Turen nedover igjen gikk helt greit og etter hvert ble vinden svakere og temperaturen steg. Turen til Blåheia var veldig trivelig

Når jeg kom tilbake til bilen kjørte jeg til Årnset og tok Høgåsen. Dette var en kjedelig topp og kun en arbeidstopp for folk med samlemani.

På veg tilbake hørte jeg 2. omgangen i skiflyvnings-VM. Dette ble en opptur etter Høgåsen fordi de norske gutta vant gull i dagens lagkonkurranse! Gratulerer til Kenneth Gagnes, Daniel Tande, Johan Forfang og Anders Fannemel. Grattis!!!!