Brennknippen og Blomlihøgda. Alene. (27.03.2016)  

Det fristet litt med en topptur i dag etter returen fra Rondane på langfredag. Brennknippen og Blomlihøgda lå passende til for hugg i det fine vårværet. Parkerte ca 1 km nedstrøms Skitvatnet da jeg ikke torde kjøre lenger på den vårbløte vegen. Gikk på klistersmurte ski innover langs vegen og gikk rett opp på Blomlihøgda fra vest. I lia oppover var det ikke snø slik at skia måtta av og i den bratteste delen av lia ble både ski og staver til støtte for en gammal kropp. Oppe på fortoppen skjønte jeg raskt at "stortoppen" var på den andre siden av skaret, men, men dette tok ikke lange tiden å krysse dette.

Gikk deretter omtrent rett sydover i den nesten snøfrie lia ned til hytta ved Skitvatnet og planen var å gå nord-østover og opp i søkket sydvest for Asan for deretter å dreie syd-vestover mot Brennknippen. Endret imidlertid plan da det så veldig fint ut å gå rett opp. Nokså raskt måtte jeg igjen ta av skia og klatre i tett gammel skog og bratt terreng oppover. Skjønte etter hvert at jeg måtte ned i dalen med bekken som renner ned i Skitvatnet. Der var det imidlertid stup slik at jeg måtte gå langt oppover i den meget kronglete dalsida. Nesten på toppen klarte jeg imidlertid å komme ned i søkket og skia kom igjen på. Herfra var det fint skiføre hele vegen til topps. Dette er et godt eksempel på at man skal være meget forsiktig med å bytte vegvalg bare fordi det på en liten del av strekningen ser fint ut.

Veldig fint at denne toppen er høyere enn Mannfjellet da det der borte er voldsomt mye infrastruktur, radar hytter etc. Jeg slapp altså å gå dit; heldigvis! Returen gikk veldig greit nord-vestover i lia nesten til Skitvatnet. Her var det mye bedre terreng enn der jeg gikk opp.

Været i dag var veldig fint med ca 10 grader C og solskinn fra en nesten skyfri himmel. Litt vind var det på toppen uten at det la noen demper på turen.