Austadbotntind. Espen, Marit og Knut. (18.06.2016)  

Denne turen var årets overraskelse. Jeg fylte 60 år for fire dager siden og visste ingenting og konas og ungenes planer. Fikk bare beskjed om at vi, familien, skulle ha et rolig opphold med turer i dalene i området rundt Turtagrø som jeg har vært mye i tidligere. Ved ankomst på Turtagrø satt plutselig Knut , som jeg har klatret mye sammen med tidligere, og slappet av i peisestua. Etter hvert ble det tydelig at fjorårets fiaskotur for meg til Austadbotntind skulle gjentas. Dog ikke som fiasko denne gang!

Vel, opp tidlig på lørdag morgen. Parkerte på Berdalsbandet i fint vær og etter vel to timer var vi oppe på Vestre. Rappell og sikring for Marit og meg ned i skaret mot store. Sikret opp på kanten av snøfeltet og over dette. Noe vanskelig pga av hard is de siste 10 m opp på toppeggen. Espen og Knut løste dette veldig fint.

Jeg synes imidlertid at toppeggen ikke er så enkel som det antydes. Litt uggent opp på første pukkelen og snøeggen bort på neste var smal. Ut på toppblokka var jo greit med sikring.

På returen rappellerte ned fra V0 og kom langt nok ned mot enden av snøfeltet slik at vi bare kunne gå videre ned usikret. Jeg forlangte også sikring ned den siste biten til bandet mot Vestre.Deretter var det nå enkelt opp.

Nå var jeg kjempefornøyd etter en meget trygg klatretur hvor Espen og Knut hadde tatt mesteparten av ansvaret og arbeidet og Marit var den rolige som oppmuntret meg når det ble litt hustrig. Jeg trodde også de andre var storfornøyd og jeg hadde gledet meg til å rusle rolig ned til Berdalbandet, stoppe opp noen ganger, ta bilder og kose meg med det fine terrenget. Det skulle vel ikke ha noe særlig å si om vi kom tilbake til Turtgrø kl 19 eller 21?!!!

Jeg ble imidlertid med på det lille stresset som de andre tre etablert som takk for den kjempeturen som de hadde planlagt og gjennomført slik at jeg skulle ha et flott 60-årsfeiring. De andre syntes vel det hadde blitt litt sent og hadde sikkert lyst på å slappe av og kanskje se på fotball-EM på TV.

Vel, tilbake til Turtagrø pakket vi rolig og fornøyd ut av bilen og når vi gikk mot trappe ble vindsuset i fjellet erstattet med Happy Birthday To You og plutselig det bare kjente fjes rundt meg, kamerater og venninner fra fjern og nær, både gammelt og nytt vennskap.

Jeg hadde blitt lurt trill rundt hele helga, uka og månedene i forvegen. Takk til kone og unger som overrasker meg med skikkelig fjelltur og en kjempefest om kvelden på Turtagrø. Takk til alle venner som tålmodig ventet på meg på ettermiddagen og sto på til langt ut i de små timer. Og takk til Lisbeth som hadde organisert alle folka og tok i mot dem utover dagen mens vi holdt på å leke oppe på Austadbotntind.

Dette var trivelig!!