Riingstind. Viggo. (02.05.2014)  

Langhelga var planlagt sammen med Viggo Finset til Storskrymten. Værmeldinga for helga var dårlig på Dovrefjell, men desto finere i Jotunheimen. Vi bestemte oss etter hvert for å prøve oss på Riingstind. Reiste til Turtagrø på torsdag og gikk opp på toppen fredag.

Vi startet opp i halv ni-tida og tuslet innover Riingsdalen i flott vårvær, nesten skyfritt og 2-3 kuldegrader. Snøen var hard det gikk lett innover dalen. Når vi nærmet oss Riingsbotn fulgte vi stort sett sommerstien og gikk bratt opp til venstre. Vi valgte her å ta av oss skiene og gå på beina, en av oss med stegjern. Brattheten sammen med den harde snøen gjorde det litt vanskelig i denne bratte hellinga opp mot breen. Det var vel på dette punkt det var vanskeligst på hele turen.

Vi gikk videre over breen og innunder Midtre Riingstind. Det var fint og lett å gå på snøen både med og uten stegjern. Her oppe så vi også en del del folk nede i Riingsdalen som var på samme vei som oss. Etter hvert så vi igjen mer og mer til selve topppunktet som så flott ut i det fine vårværet. Det fineste utsynet fikk vi dog da Austadbotntind kom til syne bak en rygg. Sommerens stormål ble ikke mindre av å se den snøkledd fra denne siden.

Nå gjensto bare den bratte flanken, de siste 100 høydemetre, opp til toppunktet på Riingstind. Godt med en liten hvil på toppen.

Nå la vi også merke til hvor mange som var på vei opp denne dagen. Viggo hadde talt 45 personer når vi var nede igjen. Noen av dem var kanskje på vei til andre topper, men mesteparten gikk nok til Riingstind.

Turen ned gikk greit selv om Viggo, som ikke hadde stegjern, måtte være litt forsiktig på de øverste 50 metrene i toppflanken.

Det kom litt skyer innover etter hvert og temperaturen varierte vel mellom minus fem på toppen og pluss fem nede ved bilen på ettermiddagen. Vi brukte fire fem timer opp, og to tre timer ned.