Basecamp Rondvassbu. (12.07.2014)  

Hadde lenge gått å tenkt på en fler dagers tur til Rondane etter at jeg var på min første tur i dette området juni i år. Kidsa var tidlig gira på topptur i Rondane, så planen begynte å få innhold rett før ferien. Jeg og Lisbeth delte ferien så vi kunne være mest mulig sammen med ungene, så hun måtte dessverre være hjemme og jobbe. Første ferieuke opprant med sånn passe vær, men neste uke så det atskillig bedre ut. Flere familier ble forespurt, men det var mye usikkerhet i forhold til været. Rondvassbu ble utpekt til basecamp, kjekt med en DNT-hytte der man kan telte og bruke hytta som man vil for en ubetydelig sum penger. Planen var å være på tur så lenge det var kult, altså ingen tidspress..:) Bilen til svigerfar ble fylt til randen med telt, soveposer, klær, mat, godis, sykler, sykkelvogn ++. Veien inn til Rondvassbu er stengt ved nasjonalparkgrensa så de siste 6 km måtte sykles.

Etter en liten time med sykling fra Spranget parkering nådde vi Rondvassbu i god stil. At sykkelvognen var like hel ved ankomst var litt av et mirakel, kanskje kunne vi vært litt mere selektive med pakkingen. Eldstemann i følget var i hvert fall dyktig sliten. Teltplassen var et av de fineste vi har vært på, ikke langt fra hytta liggende ved Rondavatnet. Snart var jeg i gang med å sette opp teltet, mens kidsa fant fiskestengene og var snart i gang med å prøve å fange fisk til middag. Fant etter hvert ut at det var greit med spagetti bolognese på primusen.

Deilig å oppdage at det ikke var mobildekning nede i dalen, først litt befriende, men utpå kvelden meldte behovet seg for å kontakte de hjemme. Ikke verre enn å gå 100 høydemetere oppover stien mot Storronden, så fikk vi sagt hei til mor. Fikk også vite at neste ettermiddag ville Linn Therese, mor og far Helgesen, Sander og Steinar Lyseng "joine" oss på basecamp Rondvassbu.
Neste morgen opprant med fantastisk vær og etter en grepa god frokost inne på hytta var det klart for topptur. Veslesmeden var målet og vi begynte å traske den fine stien forbi Jutulhogget og opp mot toppen. Veslesmeden er en relativt enkel tur med merket sti helt til topps. Passer fint for familier på topptur. Etter drøye 2 timer sto vi på toppen i fint varmt vær, kidsa var fornøyde og jammen var ikke far det også..:) Etter en lang og god mat/godispause i trollstolen på toppen, var det på tide med retur. Vi skulle jo snart få besøk i basecamp.

Vel nede ved teltet ble middagen tilberedt på primus og ikke lenge etterpå dukket familien Helgesen opp til stor glede for Vilde Marie. Linn Therese og Vilde ville ta et bad, mens Christian sprang opp i lia med mobilen for å finne ut når Sander skulle ankomme basecamp Rondvassbu.
Vannet hadde ikke akkurat sydentemperatur her på snaue 1200 moh, men jentene var tøffe og var uti flere ganger. Christian Syklet " the Lysengs" i møte, mens vi koste oss på teltplassen.
Utpå ettermiddagen var også "the Lysengs" på plass, Christian og Sander sto resten av kvelden langs Rondavatnet og fisket, Vilde Marie og "the Helgers" tok en ekspedisjon inn i Jutulhogget, mens jeg og Steinar fant en benk, et bål og en pils..:) Etter fantastisk kveld på Rondvassbu i det fineste vær man kan tenke seg var det på tide å køye. Vi skulle relativt tidlig opp neste morgen.

Dagen etter var planen å bestige Rondslottet En ganske lang tur der man først må gå over Vinjeronden Vi skulle egentlig starte tildlig, men etter en fortsatt grepa god og lang frokost inne på hytta var vil litt seint ute i forhold til planen da vi tok fatt på stien. Det var utrykt for ettermiddagsbyger, så derfor skulle vi egentlig startet litt før. Fam. Helgesen hadde tatt Monsen frokost, og dro i veien litt før oss og hadde tatt med seg Vilde Marie. Oppover lia var det varmt! Svetten silte da Steinar, jeg, Christian og Sander tok igjen de andre ved stidele mot Storronden.

Grei og lettgått sti opp til der bratta tar til. Kidsa var flinke og snart var vi oppe på dagens første 2000 m topp, Vinjeronden. Her må man ned ca. 100 høydemetere før oppstigning mot Rondslottet. Rundt oss begynte skumle tordenskyer å bygge seg opp, men vi var enige om at vi kom til å rekke Rondslottet før det braket løs. Så feil kunne vi ta.

Da var det bare å begynne de siste 200 høydemeterene opp mot Rondaslottet i tusenvis av steinheller som Rondane er så kjent for. Eldstemann Lyseng så for seg hvordan innkjøringen i Rogne kunne gjort seg med disse steinhellene. Christian fant ut halvveis at nok fikke være nok og satte inn en gærningspurt mot toppen. Far prøvde å følge etter, men måtte gi tapt. Snart var vi alle på toppen av Rondslottet, men nå satte det inn med regn og haglbyger. Toppen fikk ikke mange minuttene besøk av oss i dag, en slurk med drikke og litt godis før vi vendte nesa nedover igjen.

Litt nedenfor toppen satte regn og hagl inn og vi måtte vi søke ly under noen steinheller. Plutselig ser vi på jentene at håret på hodet står rett opp. Masse elektrisitet i lufta. Skummelt!
Det begynner å lyne og tordne rundt oss. Vi går i små etapper mot Vinjeronden, mens det lyner og tordner rundt oss. Kidsa er ikke redde fordi vi sier at det ikke er så farlig, men her skal man ikke være i tordenvær! Det er flere rundt oss på tur ned, og etter hvert er Vinjeronden passert og vi nærmer oss forholdsvis trygt lende.

I etterpåklokskapens lys skulle vi snudd på Vinjeronden. På vei ned fra Rondslottet var det så elektrisk at hver gang det lynte rundt oss kunne vi kjenne det "dunket" i hodet. Det minste ungene telte fra lyn til torden var 3, så det var ikke langt unna. Etter en god pause i skaret på vei ned fra Vinjeronden, tok vi fatt på siste del av stien mot Rondvassbu. "the Lysengs" og Christian gikk i forveien, mens jeg og Vilde Marie gikk sammen med "the Helgers". Nede i Rondholet kom jentene over noen store hauger med hagl som lå langs stien.

Da vi ankom den siste lille bakken ned til Rondvassbu, fikk vi den samme elektrisiteten i luften igjen. Hårtustene på jentene begynte å stige til værs og plutselig gikk det fra stille til kraftig vind. Da var det bare å komme seg ned på hytta å få på seg tørre klær, mens pappaer rev teltene. Da vi startet turen om morgenen var det det fineste været man kan tenke seg. Nå blåste det bra og det regnet vannrett. Avgjørelsen om å reise hjem var da lettere å ta, selv om fiskegutta protesterte om ikke så veldig høylytt..:)

"the Helgers" var ferdige først og tok med seg Vilde Marie, mens Christian, jeg og "the Lysengs" startet syklingen mot parkeringen en times tid etter.. Heldigvis fikk vi en pause i regnværet, så returen til parkeringen ble fin og tørr. Sykkelvognen holdt også, til våres store overraskelse..:) Etter en pitstop på Otta's beste pizzaresurant satte vi nesen mot Valdres og var hjemme rundt midnatt.
Takk for en herlig 3 dagers tur i Rondane med store kontraster hva angår været. Alle kidsa var superspreke, det ble mange høydemetere. Rondvassbu kan trygt anbefales som basecamp for toppturer eller bare som rekreasjonssted.
Her er en liten videosnutt der man ser hvor "elektrisk" stemningen var på vei ned fra Rondslottet. Lærdommen må være å snu i tide: