Vandring på Norefjells tak - Gråfjell, Høgevarde ... (13.09.2014)
Startpunkt | Gulsviksætran (897m) |
---|---|
Endpunkt | Gulsviksætran (897m) |
Tourcharakter | Bergtour |
Tourlänge | 7h 00min |
Entfernung | 16,8km |
Höhenmeter | 1.090m |
Karte |
Besteigungen | Gråfjell (1.466m) | 13.09.2014 |
---|---|---|
Sørøst for Gråfjell (1.430m) | 13.09.2014 | |
Høgevarde (1.459m) | 13.09.2014 | |
Kringleåsen (1.433m) | 13.09.2014 | |
Nordvest for Kringleåsen (1.432m) | 13.09.2014 | |
Ranten (1.419m) | 13.09.2014 | |
Besuche anderer PBE | Høgevarde DNT hytte (1.390m) | 13.09.2014 |
Årets pappatur til fjells ble lagt litt senere enn vanlig, men for et treff vi skulle få med været denne gangen. Derfor var det ekstra kjedelig at halvparten av gjengen måtte melde frafall. Igjen sto da Audun, Jan og jeg. Vi fant ut at vi skulle ta en tur litt nærmere enn først planlagt. Da Audun foreslo at vi kunne overnatte på hytta til hans familie ved Gulsviksætran, på nordøstsiden av Norefjell, var ikke vi to andre vonde å be. Det hørtes ut som en meget god plan. Å rusle over de høyeste toppene på Norefjell har stått på programmet i mange år. Jeg har bodd i Lier i snart 10 år, og med så kort vei til Norefjell, har det nesten vært en skam og ikke stått på Norefjells høyeste topper. Med det varslede været, ville det bli en nydelig dag i lettgått og trivelig terreng. Midt på dagen var det meldt hel sol, 10 grader og flau vind på Høgevarde, 1459 moh. Bedre værvarsel kunne vi vel nesten ikke få midt i september.
Etter en bedre frokost på hytta, satte vi oss i bilen og kjørte rundt 5 min til like nedenfor Gulsviksætran. Man møter her et skilt som sier "Kjøring kun til eiendommene". Vi trosset dette skiltet bare litt… ;-) Det vil si, vi kjørte ca 500 meter ekstra, til brua som går over Gulsvikelvi. Der sto det en bil parkert allerede, og det var fin plass til vår bil også. Klokka var nå blitt ca halv elleve, og været var alle tiders. Riktignok noe mer skyet enn varslet, men det fikk nå være. Her var det bare å brette opp buksa og frigjøre leggene, for det kom til å bli grei temperatur oppover.
Først en kort strekning på grusvei opp mellom hyttene på Gulsviksætran, før vi kom inn på stien. Den deler seg etter bare få meter, hvor den merkede stien går til venstre og opp mot Høgevarde (1459). Vi skulle derimot ta stien til høyre, den som følger Fagerlibekken oppover, siden Gråfjell (1466) sto først på dagens program. Fin sti oppover, som stiger jevnt og passe bratt. Først på sørsiden av Fagerlibekken, senere går den nord/vest for bekken. Litt før 1300-meterskota tok vi av stien. Veldig greit å gå utenfor stien i den høyden. Meget behagelig underlag, hvor gressbakken dominerer og det blir lite tråkking på stein.
Vi tenkte å følge et høydedrag over høyde 1430, Sørøst for Gråfjell, før selve Gråfjell (1466). Der vi nærmet oss første 1400-meterskote, dukket en reinsdyrflokk opp rundt 100 meter sør for oss. Vi står og kikker på flokken litt, mens de kikker tilbake. Idet vi går videre, kommer 3 jegere smygende mot oss. De befinner seg noen meter høyere oppe, og der legger de seg ned bak noen steiner. Her havnet vi visst rett opp i reinsdyrjakta… Jegerne legger an, og PANG! Et av de største dyrene i flokken sjangler noen meter, før det legger seg ned. De andre reinsdyrene skvetter bare noe meter unna, og virker noe forvirret. Flokken beveger seg etterhvert videre, og det gjør vi også. Jegerne smeller av et skudd til, men etter hva kunne se datt ingen dyr denne gangen. Tydeligvis bom, noe vi stusset over med den gode tiden de tok seg og at flokken ikke var så fryktelig langt unna.
Mot Gråfjell (1466) stikker vi en kort tur oppom Sørøst for Gråfjell (1430). På veien dit ser vi mange flere jegere, og det fortsetter vi med resten av dagen. Mye jakt på Norefjell om dagen… En liten motbakke på sti igjen venter oss før vi endelig når toppen av Norefjell: Gråfjell, 1466 moh. Delvis skyet og litt småkjølig i skyggen, men når sola kommer er det varmt igjen. Man ser langt fra Gråfjell, men disig luft hindrer den videste utsikten. Uansett er det en god følelse og endelig stå ved den svære toppvarden, 2 timer og 15 min etter start. På tide, med den korte avstanden til hjemme! Vi hadde ikke spist noe siden frokost, så nå begynte vi å bli sultne.
Etter lunsjen på Gråfjell (1466), ruslet vi stien tilbake mot sørøst. På vei ned treffer vi igjen på samme rype som vi så ved stien da vi gikk opp mot Gråfjell. Liker seg visst langs stien der… Begynte å bli hvit under vingene, så den forbereder seg på vinteren. Ranten (1419) var nå neste mål, og veien dit gikk mye på sti den også. Først over et lite høydedrag sør for topp 1430 (Sørøst for Gråfjell), så nedover et lite dalsøkk. Nede i denne dalen sprintet en hare oppover fjellsiden. Du verden så lett det gikk! Vi hadde nok slitt i et motbakkeløp mot den…! Moro å se så mye dyreliv i fjellet. Opp mot Ranten (1419) var det en fin og passe slak gressbakke. Utrolig lett å gå! Tidlig i bakken krysset vi den merkede stien som går mot Toveseter. Stadig folk å se her og der, og flere skulle det bli når vi nærmet oss Høgevarde.
Ranten (1419) var en fin topp. God utsikt sørover, og det var overraskende mye knauser og berg like sør for toppunktet, som ga en noe mer dramatisk utsikt sørover. Fra toppen så vi nå godt den svære stien til Høgevarde som kommer opp fra Tempelseter-området. Så jo ut som en elv i terrenget herfra. Mye folk å se langs stien, og mange prikker som beveget seg på toppen av Høgevarde (1459).
Etter stoppen på Ranten (1419), gikk vi nå litt mot nordøst, før vi dreide mer mot øst. Her fulgte vi en liten sti ned skråningen. Snart kom vi inn på stien mot Toveseter, og etter noen meter på den, nådde vi stikrysset hvor den brede stien fra Tempelseter kommer opp. Nå skulle vi også følge E6'n oppover mot Høgevarde.
Veldig slak og nesten litt småkjedelig denne bakken, men vi møtte stadig på folk og meterne gikk ganske fort unna allikevel. Oppe på ryggen vest for Høgevarde-hytta, ruslet vi nå sørover ryggen. Jeg ville ha med toppene Nordvest for Kringleåsen (1432) og Kringleåsen (1433). Ikke veldig spennende topper, og tilnærmet like høye, men jeg ville prøve å finne ut hvem som er høyest. Det ble jeg ikke så mye klokere på… GPS'n på mobilen viste 3-4 meter lavere høyde enn hva kartet antyder, men den hintet om at Kringleåsen så vidt vant. Hele tiden virket det som at "den andre" toppen var høyest…
Nå måtte vi ned til Høgevarde-hytta en tur, siden den lå så nærme. Hele dagen hadde terrenget krydd av lemen, og ned fra Kringleåsen (1433) gjorde Audun et skikkelig byks. Han gikk i egne tanker og tråkket nesten på et lemen. Den lille krabaten sa selvsagt ifra om dette, og det var ikke noe vakkert hyl. Men det virket, og den fikk leve litt lenger! Det var ikke lange stubben til hytta. Vi gikk en kort tur inn, bare for å ha vært der. Lukten av vafler fristet veldig, men vi klarte å stå imot denne gangen. I stedet fortsatte vi den lille biten til toppen Høgevarde (1459).
Det var ikke mange meterne opp igjen, men motbakker på slutten av en tur virker nesten alltid tunge. Endelig på var vi på den kjente Høgevarde-toppen (1459), som "bare" er nest høyest på Norefjell. Utsikten er dog flottere herfra, og noe mer "dramatisk" enn fra Gråfjell (1466). Går man noe meter mot øst, ser man langt nedover i retning Krøderen, og får litt høydefølelse da det er ganske bratt nedover det første stykket. Derfra kunne vi også se hytta til Audun, ved Gulsviksætran. Litt kjøligere nå, siden sola hadde vært bak noen skyer en god stund. Vi tok en tur bort til siktskiva på toppen, og plukket ut noe mål i det fjerne, men på grunn av disen så vi ikke så mye til det som var lengst unna.
Fra Høgevarde (1459) skulle vi nå følge den merkede stien ned mot Gulsviksætran. Rundt 560 høydemeter nedover, men for det meste slak og fin nedoverbakke. Nå kom sola tilbake, og det ble en behagelig og varm tur ned. Ganske vått i nedre del av stien, med flere gjørmepartier fra 1100 moh og nedover, men med gode fjellsko på alle holdt vi oss tørre hele dagen. Trivelig å rusle på grusveien mellom hyttene helt på slutten, og nyte ettermiddagssola. Etter 7 timer på tur var vi tilbake ved bilen. På hytta tok vi en time på verandaen med hver vår kalde øl mens sola sank ned i vest. Den ølen smakte fortreffelig, rett og slett! Det gjorde thaigryteretten vi lagde etterpå også! :-)
Benutzerkommentare