Snøholstinden (28.07.1996)  

Denne helgen hadde Hans Petter, Johan Kristian, Per Rune og jeg planlagt fjelltur en god stund. Dessverre var værmeldingene stusselige, med vind fra nordvest og snøbyger på toppene. En eller annen tur måtte vi få til uansett, og Snøholstinden (2141) kunne være passe, tenkte jeg. Med snøbyger og fuktig vær ville vi i hvert fall unngå luftige egger og langt opphold på de høyeste toppene. Snøholstinden (2141) har kun et bratt parti ved bestigning fra sør, og ellers en anmarsj på sti eller i lettgått terreng i 1400-1500 meters høyde. Opp på toppen og så ned igjen, og så forhåpentligvis en fin tur i lavere terreng på vei til og fra fjellet.

Vi ankom Fondsbu utpå ettermiddagen dagen i forveien. Den kvelden gikk vi ned til bredden av Bygdin og grillet i det litt rufsete sommerværet. Det ble noen halvvarme pølser, men i godt selskap og med gode venner.

På turdagen var været ikke blitt vesentlig bedre akkurat. I overskyet vær og med byger i lufta fulgte vi stien fra Fondsbu mot Skogadalsbøen og Olavsbu langs med Store Mjølkedalsvatnet. Der stien deler seg og en del går mot Skogadalsbøen, gikk vi et lite stykke mot Olavsbu over en rygg og ned mot Snøholsvatnet. Vi gikk mellom Snøholsvatnet og vann 1487 (nordvest for Snøholsvatnet). Derfra fulgte vi en mindre bratt sving opp mot sørryggen på Snøholstinden (2141). Ved rundt 2000 meters høyde var det temmelig bratt, men vi fant en kløft som vi enkelt kløv opp. Via den kom vi opp på toppområdet og ruslet bort til toppen i tåke og med snø i lufta.

Vi pakket oss inn i varme klær, og gjorde oppholdet på toppen så kort som mulig. Intet blivende sted i ruskeværet. Johan K. hadde glemt igjen hanskene, men fikk låne et ekstra par ullsokker jeg hadde og brukte de som votter. Funker det også… Man bruker det man har. ;) På vei ned igjen tok vi det forsiktig i det bratte partiet. En og en kløv vi ned av fare for steinsprang. Vel nede tok vi en pause, før vi gikk ned mot østbredden på Snøholsvatnet. Vi rundet dette vatnet på østsiden og tok så en nokså rett linje ned mot Mjølkedalen og stien ned til Fondsbu. Snøbygene kom og gikk på Snøholstinden (2141) mens den stadig ble lengre og lengre bak oss, men det ble ikke mye nedbør på oss, heldigvis.