Veslebjørn, Storebjørn & Sokse (08.05.1999)  

Første vårskitur for Grete, så da hadde jeg bestilt solid finvær. Og det var det da vi parkerte ved Krossbu på morgenen. Blå himmel, ikke noe vind og god temperatur. Bedre kunne vi ikke fått!

Vi fulgte standard trase. Først østover opp langs elva Leira til nordre arm av Leirbrean, så dreining rett mot sør til vi nesten nådde Kalven, hvor vi igjen svingte østover og gikk oppover Leirbrean til vi var rett nord for Veslebjørn Vest (2090).

På Leirbrean tok vi en matpause i en ferdig utgravd sittegrop. Det gikk masse fotspor opp til eggen mellom Veslebjørn (2150) og Skeie (2118) fra Leirbrean. Disse sporene endte oppe ved Veslebjørn Vest (2090). Jeg la samtidig merke til et søkk i snøen like oppunder eggen, helt øverst på breen. Dette gikk langs med eggen bortover mot Skeie. Tydelig at breen hadde sluppet litt der og at det sannsynligvis skjulte seg en sprekk/bregleppe (bergschrund) under snøen et sted. Men mange hadde jo gått over der, og snøen var ganske fast med noe tørr nysnø øverst, så vi tok sjansen på å følge disse sporene oppover. At andres spor kan gi falsk trygghet, skulle vi straks få erfare…

Grete gikk meter'n foran meg da vi skulle krysse søkket i snøen. Masse spor, og en ganske hard såle, men plutselig forsvant ene foten til Grete ned i snøen. Oops!! Vi bar skiene opp denne bakken fra Leirbrean, så hun la skiene på tvers over nedsenkningen idet hun sank ned i snøen hvor bregleppen var. Det tok bort mesteparten av tyngden der hun tråkket gjennom. Hun løftet seg på oversiden av søkket med litt dyttehjelp fra meg. Hun var på trygg grunn, og bare få meter fra selve eggen. Jeg kikket ned i hullet, og heldigvis var dette ingen voldsom bregleppe. Kanskje 2-3 meter dyp, med snø i bunnen. I tillegg var det utgang ut til venstre (mot Veslebjørn), hvor det skrådde bratt nedover. Tross alt var det en lettelse å se at det ikke hadde vært noen stor krise om vi hadde falt igjennom. Men vi fikk nå en støkk allikevel, og en god påminnelse om at breer er lumske.

Jeg la skiene over søkket i snøen hvor Grete hadde tråkket gjennom, og brukte disse som bru. Tok ingen sjanser nå. Stor lettelse da vi sto oppe på eggen ved Veslebjørn Vest (2090). Selve Veslebjørn (2150) var stilig å se herfra, med en smal rygg bortover og et loddrett stup mot nordvest. Nå kilte det litt i magen av pur glede og entusiasme. Plutselig var landskapet blitt langt mer dramatisk og luftig etter en anmarsj i slake bakker og på breflater. Og for et vær…! Bedre dag enn dette kunne vi ikke fått der oppe!

Vi storkoste oss selvsagt på toppen av Veslebjørn (2150), og noe mindre stas var det så absolutt ikke å nå toppen på Storebjørn (2222). To flotte topper dette, i et herlig landskap! Opp mot Storebjørn satte vi igjen skiene et stykke nedi bakken før toppen. Selvfølgelig var det en del andre mennesker på Storebjørn (2222) på en sånn dag i mai, og litt fjellprat ble det med andre på toppen. Nå ble vi sittende en stund på Storebjørn. Ingen grunn til å haste videre når vi endelig satt på Storebjørn i kongevær!

Fra Storebjørn (2222) skled vi nordover mot Bjørnskardet, mellom Sokse (2189) og Veslebjørn Nord (2110). Litt hanglete nedkjøring for oss med begrensede skiferdigheter i den bratteste delen innunder østveggen på Veslebjørn (2150), men vi får skylde på dårlig utstyr. Vi kom oss uansett opp i Bjørnskardet til slutt.

Nå hadde jeg fryktelig lyst til å prøve meg på Sokse (2189) også, siden den var så nærme og dagen ennå hadde mange timer igjen. Grete ble igjen i Bjørnskardet mens jeg la i vei opp mot renna som ender mellom de to toppene på Sokse. Gode snøforhold i renna nå, så isøks var overhodet ikke noe savn. Snøen var kram, og trinnene ble solide i den passe myke snøen. Sokse (2189) er en kul topp, med sine to klør som strekker seg opp mot himmelen. Artig å få med den også på denne perfekte dagen. Nå satt jo Grete og ventet, så da ble oppholdet på toppen kort. Turen ned snørenna gikk helt fint, og det var med et særdeles bredt smil jeg ankom Grete nede i Bjørnskardet. Deilig å ha Sokse i boks!

Men nå var jo Veslebjørn Nord / Bjørnungen (2110) også veldig nærme, og ennå var det langt i fra kveld. Mens Grete slikket mere sol i Bjørnskardet, ruslet jeg opp nordsiden på Veslebjørn Nord. Denne toppen er ikke av de mest majestetiske, men du verden for et syn man møter der oppe. Dagens råeste utsikt fikk jeg nå mot Veslebjørn (2150). For en egg som forbinder Veslebjørn og Veslebjørn Nord! Jeg hadde lest om noen som kalte den for «ei brødskive på høykant», og det kunne jeg absolutt istemme.

Nå var jeg dessverre litt for stresset med å komme meg ned igjen, for denne eggen kalt Bjørneggen kunne jeg ha beundret mye lenger. Men nedenfor satt Grete, og det var på tide å skli ned til Krossbu igjen. Det ble noen lange og fine svinger nedover Leirbrean. Sånne slake og store breflater passet oss med langrennski langt bedre. Dette behersket vi. Det er ikke lange tiden det tar før man er nede ved Krossbu. Nesten så man ikke rekker å nyte nedkjøringen ordentlig før det hele er over. Men selv det gode tar slutt en gang det også…