Fra Austre Memurutinden til Søre Blåbreahøe (17.07.1999)
Start point | Memurubu (1,005m) |
---|---|
Endpoint | Memurubu (1,005m) |
Characteristic | Hillwalk |
Duration | 13h 00min |
Distance | 33.0km |
Vertical meters | 1,870m |
Map |
Ascents | Nørdre Blåbreahøe (2,165m) | 17.07.1999 |
---|---|---|
Nord for Nørdre Blåebreahøe (2,140m) | 17.07.1999 | |
Sør for Nørdre Blåbreahøe (2,154m) | 17.07.1999 | |
Vest for Nørdre Blåbreahøe (1,888m) | 17.07.1999 | |
Søre Blåbreahøe (2,196m) | 17.07.1999 | |
Vest for Søre Blåbreahøe (1,856m) | 17.07.1999 | |
Austre Memurutinden (2,301m) | 17.07.1999 | |
Nordøst for Austre Memurutinden (2,201m) | 17.07.1999 | |
Memurutinden Ø2 (2,151m) | 17.07.1999 | |
Sørvestre Styggehøbreatinden (2,220m) | 17.07.1999 | |
Søre Veotinden (2,267m) | 17.07.1999 | |
Visits of other PBEs | Memurubu (1,005m) | 17.07.1999 |
Gisle og jeg tok båten inn til Memurubu. Jeg hadde lagt opp til skikkelig langtur, med noen Memurutinder, Veotinder og mere til på programmet. Været skulle bli helt greit, med halvskyet det meste av dagen og god temperatur.
Dagens første mål over 2000 meter var Memurutinden Ø2 (2151). Det er drøyt til den, rundt 14 km én vei, men vandringen oppover Memurudalen er aldeles nydelig. Meget trivelig å rusle på stien mens man sakte men sikkert stiger oppover. I starten grønt med bjørkeskog, og når man etterhvert forlater bjørka og har kommet litt opp i dalen, er synet man møter svært så tiltalende. Å stå i den grønne Memurudalen og skue nordover mot blant annet vestre Memurutinder, Store og Austre Memurtinden, er bare helt herlig. Det er rett og slett vakkert!
Vi fulgte stien mot Surtningssue (2368) til der hvor den skrår opp mot høyre rett sør for høyde 1604. Der hoppet vi av stien, og gikk videre langs med elva Muru i bunnen av dalen en liten bit til. Vi dreide så litt opp mot høyre og gikk over høyde 1593, hvor vi tok en liten fotostopp. Memurutinden V6 (2049) var ganske spenstig derfra.
Litt etter høyde 1593 skulle våre veier skilles ad en stund, for så å møtes senere på dagen… Gisle syntes runden om Austre Memurutinden (2301), Søre Veotinden (2267) og sørover mot Blåbreahøene virket drøy, og ville heller ta en "shortcut" opp mot Søre Blåbreahøe (2196), som skulle være min siste topp på runden. Litt kjipt siden jeg synes det er ekstra trivelig med turfølge på toppene, men jeg følte dagsformen var god og var innstilt på en langtur i dag. Dermed ble det vandring videre i ensom majestet noen timer framover.
Jeg tok en kort stopp på høyde 1888 for å få litt oversikt. Fra nå av ble det mer vandring på snø et stykke nedenfor breen som ligger mellom høyde 1888 og Søre Veotinden (2267). Jeg prøvde å holde høyden mest mulig idet jeg rundet det nordøstre hjørnet av Austre Memurubrean. Da jeg var kommet omtrent rett sør for Memurutinden Ø2 (2151), gikk jeg nokså rett opp den bratte sørflanken og havnet temmelig rett på toppvarden på dagens første 2000-meter: Memurutinden Ø2 (2151). Noe enkel klyving opp her, som nå var litt gøy etter den lange vandringen fra Memurubu. Drøyt 5 timer hadde jeg brukt fra start.
I herlig sommervær fortsatte jeg opp mot dagens høyeste mål – Austre Memurutinden (2301). Opp dit gikk jeg delvis på ryggen, og delvis på snøen til høyre for ryggen. Litt brattere øverst mot toppen, uten at jeg fikk noen problemer med veien opp. En del mer lykkefølelse over å stå på denne toppen enn den forrige. Denne var jo i klubben med tinder over 2300 meter, og ligger langt fra nærmeste hytte eller vei. Her tok jeg en lengre pause, men måtte tenke litt på tiden også, siden jeg hadde anslått en tid til Gisle for når jeg ville være på Søre Blåbreahøe (2196).
Nå ville det bli berg- og dalbane en stund. Bort til Søre Veotinden (2267) gikk en fin rygg, med en rødhammer som måtte passeres underveis. Flott utsikt i alle retninger når man vandrer på rygger og topper, og det ble ikke noe dårligere når Søre Veotinden ble nådd, nesten tre kvarter etter at jeg forlot Austre Memurutinden (2301).
Lengre nord enn dette skulle jeg ikke i dag. Fra Søre Veotinden (2267) gikk kursen sørover igjen, over noen nesten like Blåbreahøer. Men først kom Sørvestre Styggehøbreatinden (2220), som ga dagens luftigste passasje. En smal "bro" gikk over til toppen, men på dagens tørre sommerføre var det helt kurant å spasere over. En artig liten sak når man ellers vandrer kilometervis i ura.
Deretter fulgte noen slake Blåbrehøer med ubetydelige motbakker, før det ble en drøyere bakke opp til dagens siste 2000-metring: Søre Blåbreahøe (2196). Der oppe møtte jeg Gisle, som hadde hatt en rolig og fin tur opp via "snarveien". Betryggende å se han igjen… Alltids noe usikkerhet rundt det å skulle møtes et sted i fjellet sånn. Han hadde forøvrig sett meg på deler av turen der jeg hadde vandret fra topp til topp.
Nå var det blitt helt overskyet, og kvelden nærmet seg. Fremdeles hadde vi langt igjen før vi var i mål, så det ble ikke fryktelig langt opphold på Søre Blåbreahøe (2196). Vi tuslet litt nordover igjen, så ned mot vest og til høyde 1856 (Vest for Søre Blåbreahøe), hvor vi tok en kort stopp. Derfra sørover til Surtningssubekken, før vi kom inn på stien til Surtningssue noe øst for høyde 1604. Nå gjaldt det å gasse på, skjønt noe særlig å gasse med hadde ihvertfall ikke jeg. Var sliten, men det hjalp å ha stien nå tilbake til Memurubu, som vi ankom i tussmørke.
User comments
Minner
Written by otto 11.12.2014 16:17Artig med gode gamle minner fra en fin tur. Litt yngre den gang.!!
Sv: Minner
Written by Nils 12.12.2014 00:07Ja, trivelig å grave i gamle turminner når kveldene er mørke og hektiske hverdager dominerer. Peakbook er jammen et genialt verktøy for å holde orden på alle turene! :-)
Årene går gitt... :-/ Var 29 år det året der, og fjellformen var nok på topp det året. Blir aldri 29 år igjen, men like fine turer kan man jo få igjen... :-)