Geite (21.07.2002)  

Egentlig skulle Hans Petter og jeg ta en tur på Soleibotntindane i Hurrungane denne dagen, men da vi kjørte over Berdalsbandet på Tindevegen, var det ikke mye vi så til toppene øst for vegen. Alt var borte i lavt, tett skydekke. Det fristet lite å legge i vei oppover, så vi kjørte i stedet østover til mer sentrale deler av Jotunheimen og håpte været var lettere der.

Da vi rullet oppover Leirdalen, var det langt høyere skydekke, og gløtt av sol innimellom også. Nå hadde det gått langt ut på dagen, så jeg foreslo en kort tur for Hans Petter. Jeg manglet Geite (2002) på vestsiden av Leirdalen. Den passet bra med så sen start på en overskyet dag.

Vi parkerte ved Storbreabrue, like før Sletthamnsætre. Litt blå himmel og gløtt av sol da vi vandret på stien vestover mot Storbrean. Da vi nådde kanten på breen, dreide vi sørover og holdt oss litt oppe i vestflanken på Rundhøe (1822). Etter hvert kom vi oss opp på bandet mellom Geite (2002) og Rundhøe (1822). Nå gjensto kun 250 høydemeter opp til toppen, men innen vi nådde varden på Geite (2002), hadde skydekket tetnet mer til, og resten av dagen så vi lite til sola.

Etter en lengre pause på toppen av Geite (2002), gikk vi vestover. Jeg hadde lyst til å plukke med Sokse Ø2 (2063) siden jeg var så nærme. Det var egentlig ikke så nøye med den toppen, men jeg var nå litt nysgjerrig på hammeren man møter på veien dit. Klyving er gøy, men ved første øyekast så denne hammeren i overkant heftig ut. Rett imot var det uaktuelt å prøve, men når jeg fikk sjekket ut til venstre, på sørsiden, da åpnet det seg en mulighet. Noe mindre bratt der, og med store sprekker i fjellet som ville gi solide tak. Jeg kom meg rimelig greit opp, men Hans Petter syntes fremdeles at dette var i overkant dristig. Han ville heller vente nedenfor, og tok seg en 5-minutter der mens jeg trasket bort på Sokse Ø2 (2063) en tur. Ikke noe voldsom topp det akkurat, så jeg gikk fort tilbake til hammeren hvor Hans Petter ventet. Jeg kom meg også ned uten vanskeligheter, og følte at dette var godt innenfor min komfortsone. Da fikk jeg klatret litt i dag! :-)

Her vi nå befant oss hadde Geite (2002) en stilig profil. Den er stupbratt på sørsiden, og ser litt tøff ut sett fra vest. Vi gikk nå tilbake mot Geite, men ikke helt oppom toppen denne gangen. I nordsiden fant vi noen snøfonner som ble benyttet ned til bandet mot Rundhøe (1822). Nå befant Rundhøe seg mellom oss og bilen, så da kunne vi likeså godt vandre over den toppen også. Ned fra Rundhøe er det nokså bratt både mot nord og øst, men vi jobbet oss greit nedover, og hadde ingen problemer med å finne en vei ned til Storbreabrue og bilen. Om vi gikk ned i nordsiden eller ned mot øst, husker jeg faktisk ikke, men mener vi fikk noen regndrypp siste halvtimen av turen.