Stutehaugen & Lyberga (20.10.2014)  

Etter en grå morgen, klarnet det opp og ble riktig så nydelig høstvær. Akkurat som Yr.no hadde lovet. Mildt var det også, med 11-12 plussgrader i skyggen. All snø som kom uken før var heldigvis borte, men det var vått, veldig vått i terrenget. I tillegg var trærne våte etter regnværet på morgenen.

Jeg kjørte opp i Maridalen og parkerte på den svære parkeringsplassen på Skar. Derfra fulgte jeg blåmerket sti opp til Fagervann, som i dag bar navnet sitt med rette. Det var virkelig fagert nå, der det lå blikkstille i den varme høstsola. Jeg fulgte stien et stykke til på nord- og vestsiden av vannet, men forlot stien da jeg var omtrent like langt sør som Stutehaugen (466). Stiene hadde vært gjørmete og delvis lignet små bekker hele veien fra Skar, og nå bar det inn i regnvåt skog. Jeg måtte for all del unngå alt som lignet på myr, for de var søkkvåte. Det var ikke langt å gå i skogen før en mørk skygge dukket opp litt lenger framme... Østsiden på Stutehaugen (466) er bratt noen få meter, og jeg måtte faktisk omgå den og gå opp fra mer sørlig retning. Moro å møte en utfordring av den sorten, ved og plutselig måtte klyve litt midt i mørke skogen. Toppen på Stutehaugen (466) fant jeg raskt, og GPS'n var enig. Lite utsikt fra selve toppen, med kun en liten åpning i retning vest/nordvest. Derimot var det langt bedre sikt 30 meter lenger sør, hvor det var et stort hogstfelt som ga fin utsikt mot Tryvannshøgda (529).

Fra Stutehaugen (466) ville jeg prøve å gå "strake" veien til Lyberga (462). Måtte nesten plukke med sistnevnte topp også, som nylig hadde blitt degradert fra rød til grønn nål og dermed falt ut av PF-100-listene. Dessuten er det kjipt å gå bare samme vei tilbake, selv om jeg nå måtte komme fram uten hjelp av stier. Det gikk rimelig greit, med et lite hinder like sørvest for Fagervann, hvor en knaus var stupbratt noen meter og sendte meg ut i en kort omgåelse blant falne trær og noe kratt. Jeg kom meg fram til Lyberga uten å bli altfor våt på klærne, men var glad jeg hadde nye fjellsko. Selv om jeg nesten dusjet skoene for hvert skritt pga våt lyng eller surklete myrer, var jeg like tørr på beina.

Lyberga (462) hadde noe utsikt østover gjennom ei gleppe mellom noen trær. Mener jeg så Tryvannshøgda fra toppen også… Fremdeles like herlig høstvær, og jeg hadde lyst til å bli sittende en liten stund på svabergknausen hvor toppvarden var plassert, men jeg måtte komme hjem til barn som skulle hentes på skole. Så da ble det på ny "strake" veien, og denne gang ned mot bilen som sto på parkeringen ved Skar. Ikke så lett alltid å gå i rett linje i skog med småskrenter her og der, men klarte å holde meg til nogenlunde ønsket rute. Nå ga jeg mer "f" i det å bli våt, så jeg braste lettere gjennom skogen selv om jeg etter hvert ble noe våt på buksa, som ikke var av den vanntette sorten. På 300 meters høyde traff jeg på den blåmerkede stien jeg hadde fulgt oppover. Derfra ble det å lange ut så fort som jeg fant det forsvarlig på gjørmete sti og glatte steiner.