Eggen - årets første fottur (30.05.2004)  

Det hadde vært lenge siden jeg sist pustet inn frisk fjelluft, og når værutsiktene var så gode som nå i pinsen, var jeg temmelig gira på å få til en tur. Siden skituren til Lodalskåpa med Torgeir dessverre måtte utgå denne gang , og jeg nå egentlig var i sommermodus, fikk jeg lyst til å prøve fjellskoa igjen.

Turen gikk noe spontant til Valdres og Valdresflya. Vel vitende om at fottur på denne tiden fort kan bli noe strabasiøst, satset jeg allikevel på en tur til den bortgjemte Eggi, som ligger nord for Tjørnholstind. Ruta dit kan legges over Bukkehammaren (1910 moh), og fra tidligere år hadde jeg sett at det ble tidlig bart over der. Oppe i høyden håpte jeg at snøen ville være fast å gå på.

Og det stemte ganske bra! Opp til Bukkehammaren kom jeg nesten uten å gå på snø, men videre bort til Eggi var det langt hvitere. Heldigvis var snøen fast der oppe. Jeg rundet på nordsiden av vann 1707 og satset på nordryggen opp på Eggi. Nå var det ikke så bra at snøen var altfor hard. Stegjerna hadde jeg selvsagt ikke orket å pakke med, og i bratta opp denne skyggefulle nordhellinga ble det noe trinnhugging med god støtte fra vandrestavene. Etter litt jobbing kom jeg opp, og fulgte hele toppryggen bort til det sørlige toppunktet. Skyfri himmel og nesten helt hvitt vestover i Jotunheimen.

Returen la jeg ned den samme veien til vann 1707, men i stedet for å gå oppover mot Kvassryggen og Bukkehammaren, gikk jeg nordøstover mot Vesleløyfttinden og tok sikte på skaret sør for denne toppen. Det ble mye vandring på noe mer sviktende snøfonner ned mot dette skaret. Så noe brattere langs elva ned mot øvre Leirungen, og videre kavet jeg i buskas og kratt langs sørsiden av Leirungsåi til brua som går over elva. Etter nesten elleve timer ankom jeg bilen ved riksvei 51.