Knivsfjellet - Hurum (12.04.2015)  

Søndagsutflukt med hele familien. Siden halvparten av strekningen gikk på grusvei, slang vi barnas sykler baki den ene bilen for å gi litt variasjon for dem, og lettere retur med trilling nedover. Men det betød kjøring med to biler, noe som var greit så lenge det ikke var lengre å kjøre.

Vi kjørte til Klokkarstua og tok sørover på Knivsfjellveien. Forbi et idrettsanlegg og så langt vi kom før vi møtte bommen, som sto noen meter lenger sør enn plasseringen på kartet. Ved bommen gikk det traktorveier både til høyre og venstre. Vi parkerte langs med den ene slik at andre kjøretøy kunne komme forbi, om nødvendig.

Julie og Frida kunne nå sykle sørover på delvis våt grusvei. Et sted lå det ennå igjen is i veien. Syklene ble parkert der grusveien gjør en sørlig bue og det begynner å bikke nedover mot vest. Der gikk vi inn på stien sørover mot Himmelvannet. Et sted delte stien seg, med skilting mot Trevardeåsen til venstre, og rett fram mot Himmelvannet. Vi fulgte stien mot Himmelvannet ned til et søkk med en liten myr. Veldig vått her, så vi balanserte over ei bjørk for å komme over. Noe snø igjen i nordhellingene også. Her mistet vi stien (den gikk mye lenger til høyre), så da gikk vi like greit opp i skogen med retning Knivsfjellet (307). I starten var det en del småbusker hvor både Frida og Grete fikk kvist i øyet, men lenger oppe ble det mer åpent mellom trærne. Vi kom inn på en svak sti her som vi fulgte sørover, og ikke lenge etter dukket det opp en oransje orienteringspost som hang på toppen av Knivsfjellet (307).

Vi ble ikke så lenge på toppen. Null utsikt, med trær så langt man kunne se. Planen var nå å finne et fint sted å grille pølser, og det skulle vi gjøre enten ved Himmelvannet, eller noen meter lenger vest, utpå kanten mot Drammensfjorden hvor utsikten er fabelaktig.

Fra toppen av Knivsfjellet (307) vandret vi vestover for å finne igjen stien ned mot Himmelvannet. Et sted klatret vi ned en bratt skrent på 4-5 meter, og så fant vi stien rett etterpå. Noen minutter senere ankom vi Himmelvannet, som fremdeles hadde igjen litt is lengst sør. Vi så et fint grillsted på østsiden av vannet, men sjekket først ut forholdene utpå den bratte vestskrenten med utsikten. Der blåste det altfor mye i dag, så da ble det en trivelig, men småhustrig grillstund langs østbredden av Himmelvannet. Sola kom og gikk i dag, og det var merkbar forskjell når sola ble borte bak skyene. I skyggestundene ble det småfrysing, og selv her ved vannet kom det noen vindgufs som gjorde det litt surt.

Etter at sulten var stilnet og alle var mette, vandret vi ut mot vest for å se på utsikten, og for å finne en geocache som skulle være der. Grete har denne appen på sin mobil, og barna synes selvsagt det er gøy med denne formen for skattejakt. Geocachen ble funnet, og vi beundret den flotte utsikten over mot blant annet Svelvik. Her får man virkelig høydefølelse, med Drammensfjorden langt nedenfor. Men vinden var sur, så vi trakk fort inn i skogen igjen.

Ved nordvestenden av Himmelvannet går det stor og tydelig sti nordover. Vi fulgte denne, og kom etterhvert til den lille myra hvor vi hadde mistet stien et par timer tidligere. Derfra retur samme vei tilbake til bilene. Fra grusveien fikk Frida og Julie nå god nytte av sine sykler, der de nesten bare trillet hele veien tilbake, mens Grete og jeg kunne lange ut i voksentempo.