Senkveldstur på Svartskurdåsen - Øvre Eiker (28.06.2015)  

Med kona på langhelg i Italia med ei venninne og begge barna på overnattingsbesøk hos andre, var huset tomt for kvelden. Jeg ville ikke sitte hjemme alene å sture, og benyttet muligheten til å ta en kveldstur nå som nettene er så lyse. Været var så som så… Helt overskyet, og det var ventet inn noe lett regn utpå natta. Jeg leverte eldste dattera hos ei venninne ved halv åttetiden, og måtte ta en tur som ikke innebar så altfor mye kjøring.

Hovedmålet var egentlig Grasåsen Nordøst (526), som var ei rød nål på kartet. Jeg måtte selvsagt studere detaljkart på forhånd, og så at Grasåsen NØ hadde siste kote på 526, med nøyaktig høyde på 526,7 moh. Så da stemmer høyden med øverste kote. Men så var det Svartskurdåsen da, 300 meter lenger sør… Sannelig var ikke kote 527 også inntegnet på den, så det betyr at Svartskurdåsen inntil videre overtar den røde nåla og at Grasåsen NØ blir grønn med PF på kun rundt 12 meter. Jeg skulle uansett opp på begge, så det var ikke så nøye for min del.

Etter Hokksund kjørte jeg vestover mot Gorud/Haugset, nordøst for Ormåsen. Jeg fant lett grusveien mot Hoensvannet. Hoensvannsveien starter mellom de to Gorud-gårdene. Allerede etter få meter var det bompenger, og her kostet det kroner 40,-. Fin grusvei til Hoensvannet. Jeg var nå spent på om veien sørover mot Skjølsetra var åpen eller stengt med bom. Men neida, her var det bare å kjøre videre. Ingen stengte bommer her! Noe dårligere standard på veien, men fremdeles forholdsvis bra vei. Målet var å parkere ved traktorveien som går vestover like før man kommer til Skjølsetra. Det var plass til et par biler der, men 20 meter lenger ned (mot nord) var det større plass.

Ikke ofte jeg starter en tur når klokken nærmer seg 9 på kvelden, men det går jo på denne tiden av året.

Jeg fulgte traktorveien helt til den plutselig forduftet. Brått var jeg overlatt til meg selv. Tid for bushing og kaving opp en småbratt åsside. Vel, egentlig var det ikke så ille. Det gikk fortere og lettere enn forventet. Et sted oppe i skråningen møtte jeg på en eldgammel, tilrettelagt sti som var bygd opp med steiner. Selve stien var ikke mye brukt nå i dag, og ikke inntegnet på noen kart. Jeg fulgte den noen meter inntil den gikk litt for mye i feil retning.

Først var jeg bortpå Grasåsen Nordøst. Krysset med høyden 526,7 på kartet var bare en haug i skogen. Noen meter mot øst var det derimot en liten varde, med begrenset utsikt østover. Jeg fortsatte raskt videre til Svartskurdåsen (527), og det tok bare 6 min bort til den. Ingen varde på toppen her, og bare litt utsikt vestover. Ennå mer grått vær nå, og veldig disig. Så ut som det kunne regne når som helst, så jeg gjorde oppholdet på toppen kort her også. Dessuten, det var utrolig mye knott her oppe. Armen ble grå av disse små og innpåslitne. Myggen var heller ikke beskjeden på toppen...

Siden jeg kunne tyne kvelden så lenge jeg ønsket, ville jeg ta med et par mindre topper til. Jeg ville prøve å ta meg ned den bratte østflanken på Svartskurdåsen / Grasåsen. Kotene ligger tett mye av skråningen, men omtrent midt mellom Grasåsen NØ og Svartskurdåsen så det ut til å være en slags renne ned mot øst. Jeg fant igjen denne renna, og tok meg greit ned den. Et lite hinder var det et stykke nede, i form av en gammel gran som hadde blåst overende og sperret renna. Grana var gjennområtten og uten hold, så jeg måtte kave meg over uten å snuble i greiner. Fikset det på en svært så lite grasiøs måte. Noen meter lenger ned kom jeg inn på sti igjen, og denne gikk i retning nord/sør. Jeg fulgte denne stien et lite stykke sørover, før jeg svingte ned mot Bjørnemyr. Med fjellsko var det ingen problem å krysse Bjørnemyr. Jeg siktet opp mot toppen Øst for Grasåsen (388), som kunne skilte med en PF på 40 meter. Lite tydelig toppunkt her, men jeg var bortpå de som virket høyest. Mye skog og kratt på toppen her. Det som var ekstra kjipt her, var at nå begynte det å småregne. Ikke så mye at jeg gadd å dra på meg regntette klær, men dette kunne være starten på nedbøren som var ventet. Heldigvis ga det seg etter 10 min.

Nå begynte det å mørkne mer. Særlig inne i tett skog var det betraktelig mørkere. Allikevel ville jeg plukke med en topp til, Frågåttåsen (414), som har nesten 80 meter i PF. Det er jo mye til å være grønn nål… ;-)

Jeg gikk nedover mot sør, og krysset en traktorvei nede i skaret vest for Kroktjern. Litt lenger mot vest så jeg noen slitte, gamle bygninger som virket forlatt – gården Nordre Svartskurden. Sånne slitne bygninger er litt spooky i halvmørket. Det er prisen for å ha sett altfor mange skrekkfilmer opp gjennom årene… Fantasien blir livlig. Jeg langet ut opp mot Frågåttåsen. Heldigvis dukket det opp en traktorvei, som gjorde at farten kunne skrus ytterligere opp. Jeg gikk først bort på høyde 411, for jeg trodde dette var toppen. Så kikket jeg på Peakbook-kartet med nåler, og så at det var den sørvestre 400-meterskoten som måtte besøkes. Der er det 3 meter høyere. I tussmørket fant jeg høyeste punkt.

Nå var det slutt på flere topper. Klokken nærmet seg 23:00, og jeg hadde kun et mål i siktet nå - bilen. Jeg skrådde nordøstover på Frågåttåsen, og kom på traktorveien jeg delvis hadde fulgt opp. Denne fortsatte jeg litt videre østover, til også denne dro for mye i feil retning. Noe bushing igjen, før jeg fulgte et dyretråkk/sti nedover mot Kroktjern. Derfra fant jeg stien som går nordover mot grusveien til Skjølsetra. Herlig å følge sti nå, for det begynte å bli seriøst mørkt nå som det var så grått og overskyet. Jeg kom innpå veien kun få meter fra bilen min. Klokken 23:20 satte jeg meg i bilen og kjørte hjemover. Nå regnet det igjen, og det fortsatte hele veien hjem til Lier.