Kveldstur til Hafella - Øvre Eiker (02.07.2015)  

Øyvind, Erling og jeg hadde snakket om Hafella et års tid, minst. Det skulle være så bra utsikt fra den, og ikke er det langt fra Drammen. Den kunne vi ta en ettermiddag, eller kveld, bare alle kunne og været spilte på lag. Denne torsdagen var været mer enn bra nok. Varmt og pent sommervær, med ennå lange, lyse kvelder.

Vi møttes hos Erling, som skulle kjøre med sin el-bil. Behagelig og stille rullet vi avgårde ved 17:30-tiden mot Hokksund. Etter Skotsmoen fant vi etter hvert igjen Rakkestadseterveien. Vi betalte bompengene (kr 40), og håpte på å kunne kjøre helt til Rakkestadsetra. Det håpet raknet i krysset hvor Hoensvannsveien går sørover, og Rakkestadseterveien opp til høyre. En sperring i veien ga beskjed om stengt vei til Rakkestadsetra etter 19. juni grunnet bruarbeider. Æsj, også akkurat nå når vi skulle kjøre der… Vi lurte et sekund på om vi bare skulle kjøre forbi veisperringen, og se hvor langt vi kom, men fornuften og frykten for kjeft stanset oss. Det betød noen ekstra kilometers vandring på grusvei. Å kjøre rundt for å angripe Hafella fra øst eller nord ville ta tid det også, så da parkerte vi på den store plassen i krysset vi hadde kommet til.

Like greit at vi ikke forsøkte å trosse veisperringen. Vi hadde kommet «helt» til første elv, Spitelva, bare 700 meter fra der vi parkerte. Første bru var såpass nystøpt at det nok ikke var lurt å tråkke på den. Vi hoppet «elegant» over elva ved siden av brua. Ja ja, der hadde vi definitivt ikke kommet over med bil…

Det positive med å rusle på grusvei, er at kilometerne går fort unna. Flere bruer oppover mot Rakkestadsetra var også nystøpte, så her var det full rehabilitering av bruene i dalen. Praten gikk lett det nydelige sommerværet. Ganske fort kom den krappe svingen litt nord for Rakkestadsetra hvor vi skulle over på traktorvei videre nordover. Oppe i Bråkedalen åpnet det seg litt, og vi så bratt opp mot Hafella (624). Nå håpte vi på en sti oppover i dalen som går nordøstover like sør for Hafella. Vi fortsatte til sørenden av en større myr. Der gikk det en nyere traktorvei til høyre, og den så ut til å gå vår vei. Og det gjorde den! Et godt stykke oppover gikk den, før traktorveien gikk over til en sti, som var både rød- og blåmerket. Delvis merket i hvert fall.. Stien var tydelig og fin, så merkingen klarte vi oss uten. Stien snodde seg etter hvert brattere oppover i skogen, før det flatet noe ut like før toppen. Og nå åpnet det seg. Skogen ble langt tynnere og mindre, og på toppen var det en nydelig utsikt! Akkurat som forventet. Noe dis på himmelen pga varmen, men vi kjente igjen mye rundt omkring. Nå virket det langt ned til Skotselv, Steinsrud og Åmot.

Vi hadde brukt en time og et kvarter på de knappe 6km til toppen, men ble nok sittende nesten like lenge på toppen å skravle. Det var jo liksom litt av poenget, at vi skulle nyte sommeren fra en fin utsiktstopp, til skogstopp å være, vel og merke. Så da ble vi sittende til klokken var ni på kvelden, før det var på tide å returnere. Og returen gikk samme vei vi hadde gått opp.

Takk for turen, gutter! Hafella svarte så absolutt til forventningene, og vel så det. Selv om det ble en del lenger enn planlagt. Når man kan kjøre til Rakkestadsetra, er Hafella en kort og lett tur, med sti helt opp. Takket være vinden holdt insektene seg unna. Heller litt vind enn de små og innpåslitne skapningene.