Pausetur til Høsbjørkampen - Ringsaker (22.08.2015)  

Helgen var satt av til fotballcup for eldste dattera. I et parkanlegg ved Ankerskogen på Hamar skulle det spilles kamper både lørdag og søndag. Egentlig deilig å drive dank i det praktfulle sensommerværet, der jeg mye av tiden lå i gresset og skravlet med andre foreldre og nøt solen innimellom fotballkamper. Det blir fort mer dødtid enn kamptid i løpet av sånne dager…

Dette skulle faktisk vise seg å bli en av sommerens desidert flotteste helger sånn værmessig. Vindstille og skyfritt fra morgen til kveld. Da fotballjentene skulle i badeanlegget på Ankerskogen et par timer på lørdag ettermiddag, fant jeg ut at jeg ville ta en liten trimtur. Det måtte jo bli en ny topp, og Høsbjørkampen (587) var nærmeste kandidat.

Det var kort kjøretur opp til Høsbjør, hvor jeg parkerte der jeg så det gikk en sti inn i skogen. Stor parkeringsplass her. Stien tok av få meter fra bilen, og gikk rett opp noen meter, til jeg kom inn på en traktorvei/sti, som jeg fulgte helt til jeg var sørøst for toppen. Her håpte jeg å finne en mindre sti som tok av opp mot toppen, men jeg fant ingen i farta. Jeg hadde småjogget der det var flatt, og kan selvsagt ha oversett en evt. sti… Istedet måtte jeg brøyte meg opp gjennom en ganske tett granskog. Heldigvis var det ikke langt, for snart dukket den sørøstre høydekulen på Høsbjørkampen opp. Gløtt av utsikt mot nordøst på den. Raskt gikk jeg videre 50 meter mot nord, hvor toppvarden befinner seg på en jevnhøy kul. Her var det langt bedre utsikt, spesielt vestover. Deilig å kjenne skikkelig sommervarme, selv om varmen ga noe disig utsikt.

Høsbjørkampen, eller Duåsen som høyeste punkt også heter på detaljerte kart, har to kuler som begge slutter med høydekote 587. Så her dreier det seg om cm når det gjelder hvem som er høyest…

På returen svingte jeg innom et sørvestlig høydepunkt, som nok mangler en meter eller to på de to toppunktene lenger nordøst. Denne sørvestlige kulen hadde til gjengjeld best utsikt. Fra den prøvde jeg å komme meg raskest mulig tilbake til traktorveien jeg hadde fulgt opp, men også her måtte jeg bakse meg gjennom tett granskog noen steder. Tilbake på traktorveien kunne jeg igjen lange ut samme vei ned til bilen.

Da jeg ankom Ankerskogen badeanlegg igjen, unnet jeg meg en softis. Det var nok årets første… Da den var fortært, kom fotballjentene nydusjet ut noen minutter senere. En perfekt utnyttet ventetid!