Andersnatten - Sigdal (14.11.2015)  

I år klaffet det svært godt med høstturen med barna for Morten og meg. Vi fant en felles helg med en gang, og været skulle jammen også vise seg til fra sin beste side. Ingen hadde vært på Andersnatten (733) før, så da ble det raskt bestemt at det ble lørdagens turmål. mortenh (Morten Helgesen) og linntherese (Linn Therese) kom fra Valdres, mens vi (Frida, Julie og jeg) kjørte fra Lier. Valdresfolket hadde en times lengre kjøretid enn oss fra Lier, men det var allikevel de som først ankom parkeringen ved Andersnattjenn. Fin grusvei opp til tjernet, og 50 kroner i bomavgift på Borofjellveien i den manuelle kassen ved Øvre Ulberg. Her må man altså ha cash… Ganske isete i veien ved bommen, så jeg ble noe skeptisk til svingete og bratt vei på piggfrie dekk, men isen forsvant etter få meter når stigningen tok til, heldigvis.

Fra parkeringen ved sørenden av Andersnattjenn går det fin sti på vestsiden av tjernet. Denne er ikke avmerket på "vanlig" kart med 20 meters ekvidistanse, men går man inn på Økonomisk Kart eller detaljert landkart vil man derimot se denne stien. Langs tjernet var det lagt ut klopper over det myrete partiet. Disse plankene var nå svært glatte etter nattefrosten, noe jentene syntes var ekstra gøy. Isen på vannet var også spennende, og det var nesten så vi måtte holde de igjen fra å gå på isen. Det manglet en del før det var skøyteføre der…

Stien går først nordover til man er forbi og på høyde med de blankskurte svastupene på sørvestsiden av Andersnatten. Veldig glatt mange steder i stien nå. Særlig røtter var såpeglatte, og flere steder hadde rennende vann frosset til. Høyere oppe lå det også en halv cm med snødryss, men dette var kun i skyggepartiene, så noe varme var det fortsatt i sola. På toppryggen åpner det seg mer og mer etter hvert som man stiger, og toppområdet på Andersnatten (733) er veldig trivelig og fint. God utsikt i alle retninger, med flere små vannpytter rundt omkring og noen spredte, små busker som klorer seg fast. Nede i dalen mot Nedre Eggedal lå det fremdeles noen tåkedotter igjen, mens i nord var Norefjell nå helt dekket av snø.

Vi hadde brukt 1 time og 15 min opp til toppen. Med relativt sen turstart (ca 12:30) var det ikke veldig mange timer igjen med sol og dagslys. Nå gjaldt det å finne et fint sted å fyre opp bålet. For det var jo hovedmålet med turen, bortsett fra å komme på toppen, selvfølgelig. Morten hadde sett ut et sted i vestsiden mens vi gikk oppover. På noen skrå og hyllete sva drøyt 300 meter nordvest for toppen ville det være fint å sitte mens sola sank ned i sørvest. Tilgang på tørrkvister var det også, og da ble det fort et lite bål hvor vi fikk grillet pølser og marshmallows etter hvert. Jeg hadde blandet sammen noe pannekakerøre hjemme på morgenen, som Morten fikk stekt i panna på brenneren sin. En ny vri ble utprøvd, da marshmallows ble delvis smeltet inn i sammenrullet pannekake. Det falt vist i smak hos jentene… Ble søtt i hvert fall!

Sola gikk etter hvert ned, og da ble det straks kjøligere. Det tok ikke lang tid før vi pakket sammen og begynte på returen da. Jentene skled på rompa, knærne og beina overalt der det var is å spore. Heldigvis var all akingen planlagt, og vi unngikk knall og fall i tussmørket nedover i skogen. Morten fikk beskjed om å gå i forveien for å skremme, og jammen funket det! Han hadde gått såpass langt foran at jentene nesten hadde glemt det hele, og da brølet kom var det noen som skvatt til gitt.

Da vi ankom bilene var klokken blitt fem på ettermiddagen, og det begynte å bli nokså mørkt. Nå kjørte vi hjem til oss i Lier, hvor Linn Therese og Morten skulle overnatte. Det ble en meget trivelig kveld etter en strålende turdag! Neste dag skulle det også bli tur, og da til høyeste topp i marka sør for Drammen og Mjøndalen.

Link til Mortens turrapport med GPS-spor: Andersnatten
Link til Linn Therese sin turrapport m/bilder og GPS-spor: Andersnatten

Flere bilder: