Køyvingen, Seljordvarden & Tråeråsen - Notodden (28.06.2016)  

Langt bedre vær denne tirsdagen enn det var på gårsdagens tur til Steinmann (688) og noen andre topper mellom Kongsberg og Notodden. Nå var det skiftende skydekke og mye sol da jeg plukket opp Øyvindbr (Øyvind Brekke) i Drammen. Noen lette og spredte regnbyger fantes på himmelen, men god temperatur og egentlig ypperlig turvær en sommerkveld.

Hyggelig at Øyvind kunne bli med denne gangen. Han var som vanlig ikke vond å be da jeg foreslo tur til en ukjent ås nordvest for Notodden. Fra Drammen kom vi oss etterhvert til Gransherad "sentrum". Derfra kun 3-4 km sørover til avkjøringen mot gården Havstein. Opp til gården var det greit, men noe spente var vi på veien videre mot Myrastul. Var det noen irriterende bommer der eller skumle forbudskilt...? Neida, her var det ingen hindring av noe slag. Vi rullet videre oppover og fantaserte om hva de boende på gården tenkte om de "framande" som kom kjørende. Veien fra Havstein til Myrastul er nok lite brukt. Den vokser igjen i midten, og er jevn uten hull, og fin å kjøre. Man bør dog ikke komme med en bil som er veldig lav oppunder. Jeg skrapte så vidt oppunder et par ganger, men så har ikke jeg noen terrengbil heller. Det går helt fint hvis man ligger litt på siden av hjulsporene. Ved Myrastul ender veien i en romslig snuplass hvor man fint kan parkere.

Etter å ha skiftet til passende turtøy, gjorde vi først et lite søk etter en eventuell sti. Det fant vi ikke, så da bushet vi rett oppover i skogen. Siden vi fikk parkert så høyt som rundt 480 moh, ville det ikke bli allverden med høydemeter. Mye av disse høydemeterne kommer imidlertid helt i starten, og så flater det ut mot toppen. Vi styrte unna de verste myrene og vandret over noen små kuler, før Dagalinatten, som høyeste kul på Køyvingen heter, dukket opp. Toppvarden står på en stor og avrundet svabergknaus. Noen meter mot sør er det en mast/antenne hvor høyeste punkt (674.2 moh) er plassert på detaljerte kart. Lite utsikt fra toppen av Køyvingen, men vi gikk noen meter mot nordvest, og så litt bedre vestover i Telemark.

Vi ruslet videre mot Seljordvarden (673), og på veien dit passerte vi mellom to tjern. Der måtte vi stoppe opp for å beundre hvor fint det kan være i skogen også. "Oi, her var det vakkert", kom det fra Øyvind. Jeg kunne ikke annet enn å istemme akkurat det. Det var virkelig idyllisk å skue utover dette nordre tjernet, som på noen kart heter Køyvingtjønn (645 moh). Hadde Øyvind hatt med badebukse, ville det nok blitt en dukkert her... ;-) Vi fikk revet oss løs fra euforien, og vandret de siste meterne opp til Seljordvarden (673). Der sto en nokså stor varde, noe navnet på toppen også skulle tilsi. Utsikten var også noe bedre enn fra den forrige toppen, men fremdeles bare noen gløtt innimellom trærne.

Nå hadde vi to valg videre mot Tråeråsen (566). Enten kunne vi gå tilbake til bilen og så rulle litt nedover grusveien for å gå direkte opp og korte litt ned på distansen, eller å gå rett mot toppen fra Seljordvarden (673). Vi gikk for det siste. Tross alt var vi her for å gå, og det var bedre med en litt lengre runde og holde på mens vi var i farta. Vi kunne ikke regne med hjelp fra stier, for det fantes ingen på kartet, og til nå hadde vi heller ikke sett noen stier. Stort sett gikk vandringen gjennom skogen greit. Vi skrådde noe til venstre i nordsiden på Køyvingen for å ikke miste for mye høyde ned i Bjørndalen. Etter kryssing av bekken der, havnet vi faktisk på en liten sti som vi fulgte noen meter. Oppover mot Tråeråsen (566) var skogen tettere et par steder, men det gikk ikke lenge før det dukket opp et 10-15 m høyt stup. For toppen på Tråeråsen er stupbratt mot vest, og utsikten deretter! Ja, det er faktisk nydelig utsikt i retning Lifjell og vestover i Hjartdal kommune. Det står en hytte få meter fra stupet, og i tillegg er det en bålplass der med sitteplasser rundt. Tydelig at flere setter pris på denne toppen! Nok en gang var det ikke turens høyeste topp som var mest spennende!

Mens blikkene våre skuet utover Telemark, tok vi her en liten matbit og litt drikke. Været hadde lettet ennå mer, og nå var det mest blå himmel. Etter en stund tok vi fatt på returen. Målet nå var å komme lettest ned til veien som går opp til Myrastul fra gården Havstein. Vi rundet stupet samme vei som vi kom opp, og dreide så nedover mot sørvest. Et større hogstfelt ble nådd, og her så vi to store hjorter som nærmest fløy over bakken. Mens vi stavret og småsnublet i kvister og stubber, så det ut som de løp på en golfbane. Utrolig hvor lett de tar seg fram. Hadde vi hatt samme eleganse i terrenget, ville rundturen være unnagjort på et kvarter...

Fra der vi kom inn på veien ble det nå en snau kilometer oppover igjen. Uvant å gå så mye opp for å komme til bilen på slutten av en tur. Vel framme ved bilen var vi nå svette. Mens vi skiftet og gjorde oss klare for avreise, ble vi angrepet av knott og insekter. Leggene mine var svarte av knott på et par minutter! Det klødde og stakk, og vi måtte bare hive oss i bilen. Maken til knottangrep er det lenge siden jeg har blitt utsatt for! Da jeg dusjet hjemme senere på kvelden, var leggene helt rødprikket etter knottangrepet!

Uansett ble det en trivelig og sommerlig tur i et område med liten trafikk. Takk for turen Øyvind!

Start date	28.06.2016 17:12 (UTC+01:00 DST)
End date	28.06.2016 20:45 (UTC+01:00 DST)
Total Time	3h 32min
Moving Time	2h 46min
Stopped Time	0h 46min
Overall Average	2.3km/h
Moving Average	3.0km/h
Distance	8.3km
Vertical meters	408m