Vindeggen (17.08.2013)  

Vi kjørte forbi Våtjønn til demningen sørøst på det store vannet Vindsjåen. Parkerte langs veien 150 meter fra demningen. Det var mye biler der, men det viste seg at de fleste var der i andre ærender enn oss - multa begynte å bli moden. Vi var ute etter en fin fjelltur, og Vindeggen så ut som en passe lang tur og fin topp for oss som ikke er supertrente. Veldig vått i terrenget etter mye regn natten i forveien, men gode fjellsko på alle gjorde at dette ikke ble noe problem.

Vi fant stien som er avmerket fra demningen og går mot sør/sørvest, gjennom Vindsjålii mot Grunntjønn. Det skulle vise seg at turens crux ville komme allerede etter rundt 150 meter... Mot den andre demningen, i den lille trange vika bare 150 meter sør for veiens ende, var det utrolig kronglete å ta seg fram. Glatte og nokså bratte sva endte rett i Vindsjåen. Vi holdt litt for lavt, og så at det fort kunne bli en våt fornøyelse å prøve og krysse disse svabergene. Men hva med stien? Hvor var den? Vi så noen tråkk litt høyere oppe, og fulgte de. På ny prøvde vi nedover, og der dukket det opp noen tau som var knytt fast i noen småbjørker. Da er det vel meningen at man skal gå her, tenkte vi. Og det gikk greit. Vi kom oss ned til den sydlige demningen og over denne. Stien på andre siden var langt lettere, og nå var det bare å lange ut mot setra Grunntjønn, som var stedet hvor vi skulle forlate stien.

Ved Grunntjønn dreide vi vestover, mot Smørbakk i Hellebukvelven. For å få en liten rundtur, skulle vi angripe Vindeggen fra sør/sørvest, og så gå tilbake ved å gå litt nordover fra toppen. Vi gikk opp i en liten "dal" sør/sørvest for Vindeggen. Bratt her, men fant noen gresskledde skråninger som snodde seg greit oppover. Det som forundret oss en del var fargen på fjellet her. Veldig rosa/lilla farge, noe jeg ikke har sett så mye til andre steder.

På toppen av Vindeggen (1516 moh) var det faktisk en del vind. ;) Den ene i turfølget var faktisk litt redd sekken skulle blåse ut over øststupet. Etter litt mat og bilder pakket vi sammen og gikk ryggen nord-/nordvestover til vi så en varde. Denne viste at nå var det på tide å dreie ned mot øst. Greit ned steinrøysa her og videre mot sørøst. Vi kom ned i Hellebukvelven og Smørbakk igjen, og fulgte en sti som gikk mer direkte ned mot de to gamle bygningene på Grunntjønn. Derfra samme sti tilbake til bilen.

‹

›