Gåpåpiggan - trøstetur (03.09.1995)  

Søndag våknet vi opp til langt bedre vær enn vi hadde dagen før. Vi måtte få til en tur, men siden Hans Petter nå hadde en pen bandasje i panna etter det ublide møte med en stein i Svartdalen på lørdag, ville vi ta det litt pent denne søndagen. En rask kikk på kartet viste at Gåpåpiggan, øst for Maurvangen og Gjendesheim, kunne være en fin liten søndagsutflukt for skadde tinderanglere. Mitt kne var litt ømt og stivt etter at det også fikk møte de harde steinene i Svartdalen, så det passet utmerket for min del også med en rusletur i fjellet.

Vi gikk fra Maurvangen og fulgte stien mot Sikkilsdalsskardet til vi hadde rundet Nørdre Gåpåpiggen (1398) på nordsiden. Derfra nokså strake veien opp til Søre Gåpåpiggen (1433). Veldig fin utsikt innover i Sikkilsdalen fra toppen av Søre, en dal jeg ikke hadde sett så mye til fra før. Sikkilsdalen er jo tross alt ganske kjent på grunn av at visse personer med blått blod har hytte der inne… Vi lå lenge og slappet av på toppen. Rett og slett bare nøt livet. Det var en ganske disig dag, men god temperatur til å være september. Etter en god stund returnerte vi, og på veien tilbake gikk vi via Nørdre Gåpåpiggen (1398). Den er langt mer beskjeden som topp. Søre (1433) er jo med sine bratte sider langt nærmer en "pigg" enn Nørdre, og gir mer toppfølelse enn Nørdre. Men ordet "piggan" er vel uansett ikke den mest treffende beskrivelsen på disse toppene, og i hvert fall ikke i flertall…