Vardåsen - nok en fin topp ved Asker (01.05.2014)  

Det går mange stier opp til Vardåsen (349) sør for Asker. Vi valgte den bratteste, siden barna synes det er gøy å småklyve. Når man kjører veien mellom Dikemark og Heggedal ser man de stupbratte svabergene i sørsiden av Vardåsen (349). Nesten utrolig at det går en sti opp der som egner seg for barnefamilier, men det gjør det altså.

Vi parkerte 300 meter sørøst for Hauger gård. Det sto mange biler langs veien da vi kom dit, men så var klokken blitt langt over 12 også. Litt bortenfor trappestigen, som er starten på stien, fant vi en plass uti grøfta. Etter at vi hadde gått opp stigen, var stien først slak og fin. Ganske snart bratnet det til, og det ble langt mer steinete også. Øverst oppe er det faktisk så bratt at man må bruke henda et par steder, og passe på hva barna foretar seg. Det er godt med røtter og trær å holde seg i, så barna kom seg lett opp. Etter det bratte kommer man inn i en liten og smal dal med loddrette sider, og like etter er man oppe på toppen av de bratte svabergene man ser fra veien nedenfor. Vi fulgte stien videre mot selve Vardåsen (349), og det var flere stitråkk å velge i på veien dit. Lett og fint å gå, og toppen av Vardåsen (349) hadde faktisk veldig god utsikt mot Oslofjorden. Mye folk ute denne 1. maidagen, men det hadde jeg forventet med det fine været.

Tilbake gikk vi omtrent samme stien, men holdt oss mer utpå kanten av de stupbratte svene på sørsiden, slik at vi hadde fin utsikt mye av den strekningen og kunne se ned på bilen vår flere ganger. Ved toppen av den bratte stien, som kalles Breileina, gikk vi også utpå et nydelig utsiktspunkt (høyde 318) som tydeligvis mange oppsøkte. Her var det mange som kom utpå, og mens vi sto der dukket noen klatrere opp fra brattsvaene på sørsiden. Det var i grunn mange som hang i veggene der denne dagen.

Litt mer forsiktighet hadde vi på nedstigningen av Breileina, for et framovertryn kan være fatalt noen steder i den bratte delen. Etter et par timer på tur var vi nede ved bilen igjen. Dette var en spennende og flott tur til å være en åstopp! Jeg kan fint gå denne igjen. :)