Store Hellstugutinden (30.06.1995)
Startpunkt | Spiterstulen (1.104m) |
---|---|
Endpunkt | Spiterstulen (1.104m) |
Tourcharakter | Bergtour |
Tourlänge | 10h 00min |
Entfernung | 25,0km |
Höhenmeter | 1.420m |
Karte |
Besteigungen | Nestsøre Hellstugutinden (2.255m) | 30.06.1995 |
---|---|---|
Store Hellstugutinden (2.346m) | 30.06.1995 | |
Besuche anderer PBE | Spiterstulen (1.106m) | 30.06.1995 |
Gutta som hadde sin debut i Jotunheimen bare drøyt 14 dager før denne turen her, var ikke vonde å be da jeg spurte om ny tur. Det hadde gitt mersmak, så igjen ble det Gisle, Hans Petter og jeg som dro avgårde. Denne gangen hadde jeg planlagt en skikkelig kremtopp i Jotunheimen, en av de aller flotteste: Store Hellstugutinden (2346 moh).
Som dagstur er det en god marsj å nå denne toppen uansett hvor man starter fra. Vi parkerte ved Spiterstulen, siden man derfra følger god og fin sti hele veien uten noe berg og dalbane underveis. Det stiger meget sakte i starten, så man får gått seg ordentlig varm før den lange og bratte stigningen tar til. Værvarslet for dagen var egentlig litt usikkert - utrygt for noen lette byger og halvskyet. Hørtes egentlig ikke så galt ut, og vi krysset fingrene for at det i hvert fall ikke ville bli dårligere enn det... Men det ble det! :/ Noen lette byger ble til skikkelig snøvær!
I Urdadalen siktet vi oss inn på skaret mellom Nestsøre og Store Hellstugutinden. Fra skaret fulgte vi først ryggen opp til Nestsøre Hellstugutinden (2255). Greit med en oppvarmingstopp før den store... ;) Nå hadde skydekket tetnet ordentlig til, særlig over Jotunheimen. Det så langt lettere ut rundt Jotunheimen. Vi tok ikke lange stoppen på Nestsøre (2255), før vi returnerte ned til skaret igjen.
På Store Hellstugutinden får man virkelig følelsen av å stå på en skikkelig topp! Pyramideformet, og bratt eller stupbratt ned på sidene. Stor bre på ene siden, og langt ned i en dal på andre. Tross at været ble stadig dårligere, ble vi en liten stund på toppen. Et og annet snøfnugg begynte å dale ned nå, og Galdhøpiggen ble borte i nedbør. Det ble gråere overalt, så vi trakk etter hvert ned mot Urdadalen igjen. Strekningen fra Urdadalen til Spiterstulen ble ganske lang nå. Vi fikk motvind, og det snødde faktisk ganske tett til tider. Det lettet imidlertid da vi nærmet oss Spiterstulen, men nå var fjellsidene rundt oss blitt lyse av et tynt lag med nysnø. Ved bilen var det bare å få skiftet til tørre klær, og så få opp varmen i bilen. Det var 30. juni og "sommer". ;)
Benutzerkommentare