Høgronden (10.09.1995)  

Nå var det på tide med en skikkelig fjelltur i Rondane, etter flere drømmedager i Jotunheimen. Bare en uke etter den amputerte turhelgen i sørøst-Jotunheimen, var det nå meldt flott høstvær. Spesielt i høyden, for de lave tåkeskyene som er litt typisk for høsten, skulle bli liggende over lavlandet på Østlandet. Men vi som dro til Rondane, skulle få en nydelig septemberdag.

Gisle, Hans Petter og jeg parkerte ved Gammelgarden i Atndalen. Vi fulgte veien til Bjørnhollia en kilometer omtrent, før vi gikk rett mot dagens lengste motbakke – sørøstsiden på Storsvulten Sørøst (1790). Rundt 800 høydemeter stiger det ganske jevnt og trutt uten noen pause, bortsett fra de man tar for å puste ut selv da… Det hadde til nå vært overskyet, men halvveis oppe i sørøstskråningen på Storsvulten Sørøst (1790) gikk vi gjennom skydekket. Det er en herlig følelse! Blå himmel over oss, et hav av bomull under oss. Etter hvert sprakk skydekket under oss mer opp, og landskapet dukket fram. Da vi nådde 1790 toppen, forduftet skydekket rundt oss og det ble riktig så trivelig. :)

Det ble en god og velfortjent pause på høyde 1790, før vi gikk videre mot Storsvultens høyeste punkt, topp 1871. Derfra er Høgronden (2115) et mektig skue, med sin pyramideform og den imponerende østveggen! Det fristet veldig å komme opp på Høgronden nå, så vi gikk ganske raskt videre vestover langs ryggen til vi kom inn på den merkede stien fra Bjørnhollia. Rundt 4 timer etter start nådde vi den flotte toppvarden på Høgronden (2115) i nydelig høstvær. Litt kjøligere bris der oppe, men egentlig ganske så behagelig til å være 10. september. :)

Returen la vi nedover stien mot Bjørnhollia, mot sørøst. Vi svingte oppom Søre Oksle (1779) på veien, og når vi kom ned til rundt 1200 moh nede mot Langglupdalen, tok vi til venstre og fulgte stien mot Veslkolldalen. Derfra ble det til at vi gikk stien mot Straumbu et stykke, til vi kom inn på grusveien fra Bjørnhollia. Etappen på veien tilbake til Gammelgarden var nå smådrøy, men det var nå ganske fint å gå der i solnedgangen og den klare høstlufta. Godt fornøyde etter en flott dag i fjellet nådde vi bilen i skumringen.