Grensefjell i full vinter. (04.05.2012)

Vi var 4 stk som gikk på ski fra kirka i Sulis til Ny Sulithjelma Fjellstue torsdag kveld. (Turen var en 50 års presang til en i følget må vite) På hytta var det to lokale som også hadde tenkt seg til Kongen. Fredag 4 mai ble det topptur tross dårlig sikt og snøføyke. Resten av følget snudde dog på Tverrfjellet pga snøfokket og dårlig sikt. Jeg fortsatte og tenkte på lunch i hytta ved brefallet, men denne var godt låst så det ble en kort rast i det fri. Ved brefallet skimtet jeg en svart vegg til venstre og ellers hvite vegger midt i mot i tåkehavet. Etter en sjekk på GPSen viste det seg at det faktisk var her jeg skulle opp. Tanken på å snu meldte seg, men alternativet -en ettermiddag med sløving på hytta var ikke bedre- så jeg fikk prøve litt til. Fikk sikket meg opp renna til venstre for brefallet på ski i nysnøen og kom meg inn på breen. Gikk fort i ring på den flate breen og fant ut at her var det kun kontinuerlig bruk av kompass som nyttet for å holde nogenlunde kurs. Halveis over letnet det såpass at jeg fikk en fjellknaus å sikte på noe som gjorde navigeringen betydelig enklere. De siste 50 m før toppen var det et eneste kok med vind fra alle kanter og briller ble fokket igjen. Fikk tatt et bilde av varden slik at jeg kunne se på det når jeg kom hjem. Det var dog sikt og tilløp til sol sydøstover mot Sverige. Det stilnet litt like under toppen og bakken ned her var flott for telemark i 10 cm jevn nysnø. Nede på breen igjen var det klarnet såpass at toppene kom frem og returen med vinden i ryggen og en sløret kveldsol midt i mot med Mikael Jackson's Earth Song på øret var en fryd. Retur over Tverrfjellet.
Tilbake på hytta etter ca 10 timer.

© Nils O. Solheim

Retur fra Kongen, det lysner...

Lørdag var det mange som skulle på topptur, men alle snudde pga for mye vind og fokk. Vi hadde tenkt oss til Sorjus men måtte også gi oss. Skavlen foran hytta vokste ca en meter ila dagen.

Søndag kom vi oss imidlertid avgårde til Sorjus og det var brukbart vær selv om skyene lå i 1200m høyde. Ettermiddagen kunne da brukes til tur på Ålmåijokka, mens resten av følget koste seg med bra forhold og tur rundt vannet. Det var fint nederst men komplett white out over ca 1200 høydemeter. GPSen var et must og med litt vind forsvant sporene relativt fort mao lite hjelp for returen. I overkant spennende å gå på GPS helt til topps når man knapt skimter mer enn knudrete snø der det hadde fokket seg rundt noen knauser. Balanse var vanskelig uten refereansepunkter. Kom opp til varden som var fullstendig plastret igjen så jeg fikk ikke sett hverken gulfarge eller noe annet. Kun GPS tracket viste at jeg faktisk var der jeg hadde tenkt å være. Ski tilbake var like spennende og i skrenten ned mot Linaisen kom jeg utfor en skavl som var rimelig bratt litt utenfor tracken på GPSen. Hvor langt var det ned? Klarte å holde meg på skiene og ble lettet når det flatet ut men det tok sin tid... Brukte 5 og en halv time tur retur Sorjushytta. Mandagen ble det retur til Sulis med snøfokk i fleisen første del deretter litt lettere vær.

Selv med variabelt vær hadde vi hatt fire flotte dager med full vinter (hele tiden under 0 C, og -10 på toppene) og supre ski med blå Swix i disse grensefjellene i mai!