Rusletur til Storen (01.10.1988)

Tur til tindehytta for en helg i Hurungane. Kunne det bli noen topper med den værmeldingen? Vel proviantering var gjort for ikke å lide noen nød. Lørdag opprant med sånn passe vær og uten særlig toppentusiasme blant flere untatt et par som strenet i vei mot Styggedalsryggen. Vi fire andre (Arne pluss to jenter han hadde med fra Oslo som hverken er hørt eller sett siden) tok med oss noe utstyr (ikke bra med for lett sekk) og ruslet tur oppover mot Skagasdølsbu. Her ble vi sittende og lese i hytteboka. Da vi kikket ut over lunsj var det faktisk klarnet overaskende opp såpass at vi nok kunne tenke oss å gå videre oppover. Været ble bare bedre og bedre og selv med 10-15 cm nysnø gikk det greit oppover nå i strålende sol. Her var det ingen grunn til å stoppe. Vi kom på toppen via normalveien og litt snømåking, fikk sett en flott solnedgang og begynte så smått å tenke på returen. Rapell ned på hjørnet og førstemann var nede tidsnok til å finne hodelykta i sekken for å lyse for de andre. Det ble en lang retur på 6 timer i mørket med ankomst tindehytta kl 2 om natta. Da var det bare en av fire lykter som hadde batteri igjen. (Før led lyktenes tid må vite) De på hytta hadde etter hvert begynt å lure på hvor denne korte rusleturen vår var endt. Det ble middag med etterfølgende bløtkake og kaffe på hytta som en velfortjent avslutning på dagen. Styggedalsrygg teamet hadde snudd da Jostein mumlet noe om behov for pacemaker. Neste dag ble litt kort...men det gjorde ingen ting for det var gråvær igjen. Retur hhv til Oslo og Trondheim.