Norges svar på Dolomittene? (29.03.2009)

Skåråfjell.
Etter et 50 års lag i går, var alternativene for dagen enten å sove eller å gå på tur for å holde seg våken, og med DET været var valget enkelt. Kjørte til Ravalsjøen og telte på knappene markaski eller fjellski. Det var kjørt skuterløype over sjøen til bommen vest for Skulsbu. Herfra var det brøyting i ganske mye nysnø som kom fredag. Flott tørrsnøføre i skyggen og skikkelig kramsnø i solsteiken medførte klabbing og ising vekselvis hele veien selv med blå voks. Mao tungt føre. Gikk skogsbilveien til ende og dreide så inn Vindmosdalen over vannet og kaving i et råttetereng mot toppen. Stup, skar, og koller i skjønn forening, ikke akkurat Hedemarksvidda dette nei. Godt jeg valgde de brede fjellskia. Kunne etter hvert dreie nordover på ryggen mot selve toppunket på Skårafjell. Snøbyger på Gaustatoppen ellers supert vær og utsikt. Etter nistepause bar det nedover samme vei tilbake før dreining nordover dalen og ned på Surtetjørn for å innta Vardefjell.

Vardefjell.
Etter å ha besteget Skåråfjell og kjørt ned på Surtetjørn bar det bratt opp på Vardefjell. Litt kronglete å finne god vei opp men det gikk greit rett opp fra vestenden av Surtetjørn. Så var spørsmålet hvilken vei tilbake til bilen ved Ravalsjøen. Med dette terenget trenger man ikke en gang være svigermor for å bli oppgitt. Tilbake til Surtetjørn ble forkastet da dette ble for mye ned igjen. Å holde høyden østover ryggen på Vardefjell var en umulighet pga stup og dype skar. Valgte derfor å legge meg i nordhelningen av Vardefjellryggen østover. Dette gikk bra mye takket være gode ski og kjempeflott snø å kjøre telemark i. Det ble noen vanvittig bratte skrenter som måtte forseres. Så her var det bare å stole på at man fikk presset skia inn på riktig hylle så man ikke havnet utfor stupet. Er det dette som heter Freeride på "fagspråket"?. Ikke særlig egnet for skuter dette terenget om man skulle bli liggende med brekt ... ja hva vet jeg. Sikkert ikke mobildekning heller i bånn av disse kløftene. Klarte sånn noenlunde å holde høyden på ryggen og etterhvert å slippe meg ned på vannet like før jeg kom inn igjen på mitt eget skispor like før skogsbilveien. Herfra var det plankekjøring til bilen. Ca 20km og 6 timer t/r inkludert Skåråfjell.