En sørlandsrunde. (02.05.2009)

Horsfjellet.
Fikk med meg en 85 års dag 1 Mai og utsiktene til tur var ikke store med magen i begynnende ulage. Men med "frihelg" var det synd å ikke prøve... Sørlandet var jo passe flatt så alternativ med småtopper, sykkel og kajakkturer etter form ble valgt.
Stakk innom Horsfjellet på vei sydover. Faktisk en del snø i øverste del av skogsveien der sykkelen måte trilles over. Greit å finne frem med å sykle fra bommen og til enden av veien syd for toppen og så godt merket sti opp. 1t t/r.

Valsfjellet.
Kjørte til Dammane og tok feil skogsbilvei. Traff en tømmerhugger og fortalte om mitt anligende. Han mente de fleste som skulle dit gikk en annen vei. Mye rare folk tenkte jeg intil jeg satte på GPSen og fant ut at himmelretningen på den veien jeg hadde fulgt ikke helt stemte med min intuisjon. Det ble mao en god omvei, og på returen som var riktig retning dog mye kratt kom jeg også over beveren som hadde prøvd etter alle kunstens regler å blokere veien. Toppen var fin men resten var kavete.

Dobbedalsheia
Her innover er gårdene så små at de har omtrent like mange høyballer som det er jul på driftsredskapene. Flotte små gårder i idylliske daler med vann og bekker. Hvilket land vi har! Kjørte til Birkedal og syklet siste km til traktorveien starter. Etter kort tid på denne tok jeg rett opp lia mot nord i noe som ender i et søkk før kraftlinja nås. Litt småklyving og store steiner opp her. Deretter direktre mot toppen. Utsikt mot torrungen fyr i sørøst tror jeg.

Høgsteinhøya øst
Fulgte Inger Lise sin beskrivelse og kjørte til Hørte. Åpen bom her så jeg kjørte videre til Bærli der det stod en stor skogsmaskin midt i veien. Synest ikke det var nødvendig å banke på en lørdagskveld for å be bonden flytte denne, så jeg tok sykkelen fatt. Det ble skumt før jeg var tilbake.
Fant en fin teltplass ved et vann. Et kort noe hustrig bad og så bare nytelse av tilværelsen.

Hisåsen
Fikk kavet meg opp lia fra skogsbilveien vest for toppen. Fant den flotte stien/veien JoSo beskriver på vei ned.

Vehusknausen
Fulgte Annelis beskrivelse. Bommet dog først på stien da starten på denne nå var lite synlig i et nytt hogstfelt.

Spjotheia
Fulgte beskrivelsen til Otto. Kjørte dog helt frem til den røde hytta.

Svolheia
Kan jeg ha Svineinfluensa? Mye skriverier om denne influensaen nå. Ettesom magen fremdeles ikke var helt i lage, stakk jeg innom et spiseri vest for Mandal og tenkte at en skikkelig svinestek måtte være motgift nok til rumlinga, som nå var blitt en blanding av sult og annen rumling. Hjalp det? Tja ihvertfall på sulten og turen kunne fortsette mot Svolheia, der beskrivelsen til Otto ble fulgt til punkt og prikke.

Kaldåsknipa vest
Fulgte JoSo sin beskrivelse og gikk opp i detalj Farsunds "top" på GPSen. Stemmer bra med JoSo sin beskrivelse her. Det er en liten varde med flere steiner litt nede i lia her på et helt flatt svaberg. Farsunds høyeste punkt ligger etter mitt syn ca 10-15 meter rett syd for denne.

Bronehei øst
Fulgte Otto sin beskrivelse her. Flott utsikt til Teletårnet på Kaldåsknipa der jeg var 2 timer tidligere. Slo opp teltleir ved et vann et par km nedenfor Støle. Her var beveren våknet og den likte tydeligvis ikke at jeg hadde tenkt meg et bad i dennes private vann. Den svømte mot meg og dykket så med et svært plask med halen. Første gang jeg ser bever i levende live. Har mest sett den i Donald der de typisk bruker halen som tennisracket.

Rinnan
Fulgte beskrivelsen til Inger Lise altså dårlig gammel traktorvei retning vannet før dreining nordlig mot toppen. Like før toppen kom jeg dog inn på en helt ny traktorvei som jeg syntes å huske det var startet på omtrent ved parkeringen. Fulgte denne tilbake rett til bilen.

Ørteknappknuten
Kjørte til Roland i håp om at skogsbilveien skulle være kjørbar opp til Eptevannet i nordvest. Bom! Bokstavelig talt helt nede ved gården og dermed ble det prosjektet gitt opp. Tilbake til Bjønnjordstjønna og parkering for å følge JoSo sitt alternativ til tops og derfra videre mot Oksla.

Oksla
Fra Ørneknappknuten gikk det østover i mye krokete tereng til sydenden av Eptevannet. Her lå det en kano. Hadde vært fint å kunne låne denne nordover vannet tenkte jeg, men det var jo ingen å spørre om lov. Godt da å ha med seg en pose seigmenn. Jeg spurte da den røde (jordbærsmak?) og "kammeraten min sa det var greit" før han måtte bøte med livet. Padlet i frisk vind nordover til hyttene og gikk i land her for å gå ryggen opp på toppen. Flott å gå her og en overaskende fin topp med vann like ved toppunktet. Padlet kanoen tilbake på plass. Takket en ny kammerat for lånet før også den måtte bøte med livet. Tilbake langs vannet via Eivindstad og skogsbilveien til dalen der jeg klokelig hadde satt fra meg sykkelen slik at det var lett å sykle til bilen. 4,5 timer t/r.