Folgefonna på langs (07.05.2011)

7-8 Mai 2011.
ETNE
Startet på Bergstød (E134) kl 10. (Sist vi prøvde på fonna i 2005 gikk vi opp Vassvikedalen litt lengre øst og det er ikke å anbefale når man nå har fått flott kjerrevei opp fra Bergstød.) Den utrolig driftige bonden som har laget veien opp og nå også et minikraftverk, var ikke så blid når vi spurte om det var greit at vi parkerte her. Han spurte om vi var blitt fortalt at vi kunne stå her av Haugesund Turistforening (Som eier Sauabrehytta). Noe vi kunne avkrefte. Vi kom hit fordi vi visste om veien han hadde bygd og det ville bli lettere å gå inn langs den. Vi fikk da aller nådigst stå. Han var imidlertid lei av at turister/turistforeningen bare tok seg tilrette. (Han sa at Sauabrehytta var bygd på hans grunn uten tilatelse, og at Haugesund turistforening hadde oversett han ang. dette.)
Veldig synd at man ikke får til et bedre sammarbeid mellom turistforeninger og lokalmiljøet til glede for alle inkludert turistene. Så ut til at det var gått prestisje i denne saken.

Vel vi fikk stå og hadde en flott tur inn til Sauabrehytta 3,5 timer og spiste lunch ved den. Deretter bar det mot Sauabrenuten og inn på breen like nord for denne. lang tur herfra og inn på Etne's høyeste topp hvor vi var 7,5 timer etter start.

KVINNHERAD
Etter en drøy time med vinden i ryggen langs breen var vi så på Kvinnherads høyeste punkt. Derfra skled vi nordover til Holmaskjær og var fremme etter knappe 10 timer til en god middag. Øl og middag ble påspandert oss av en gjeng som hadde leid guide for tur over breen. Etter at de var ferdige var det nok rester igjen til oss av supergod mat. Vi takket og bukket og fikk i tilleg høre litt historier om breen fra guiden.

JONDAL
Værmeldingen lød på økende vind (Vi hadde siste forsøk i 2005 friskt i minne da vi måtte snu etter en natt på Sauabrehytta der vi fryktet at hytta skulle blåse ned i Sandvikekjeften) fra 11-13 m/s meldte de nå 15-18 m/s. Men med vinden stort sett i ryggen nordover burde det være greit. De andre dro avgårde på en noe avkortet tur pga vinden. Vi drog nordover og var nede ved Midtre Kvitnadalsvatnet etter en knap time. Deretter opp eggen nordøstover mot nordfonna. Her fikk vinden skikkelig tak. Vi hadde store problemer med å holde oss på beina og brukte vel så mye energi på å holde balansen som å komme oss fremover. Ble blåst overende et par ganger. "Sandblåsting" av isnåler var ingen fornøyelse for bar hud. Heldigvis var det sol og god sikt og det bedret seg når vi nærmet oss toppen av breen der det nok var de behageligere 15-18 m/s som var meldt. Terenget gjør definitivt sitt for vindstyrken. Fra Jondals høyeste topp skled vi nordover breen mot Rjuven. Ned gjennom en svær naturlig halfpipe rett vest for Rjuven ned på vannet på 1351m. Herfra rett nord og ned vest for Veslenuten. Deretter hadde vi et flott telemarksnedrenn stort sett langs linja til sommerstien ned mot Reidsete. Snø og skiføre ned til ca 500moh. Herfra var det rusling ned gjennom fruktblomstringen i Hardanger ned til hovedveien. Det er akkurat slik bretur på vestlandet skal være om våren. Can you ask for more...
Fikk skyss fra turfølget vi traff på Holmaskjær som kjørte oss til bilen ved E134. Til gjengjeld kunne vi tilby skyss for den ene personen som skulle til Oslo. Broderen var med.