Retur fra Stølsmaradalen (14.08.2015)

I stedet for Mannen, ble det i dag retur av flere grunner:
Jeg var utrolig sliten etter gårsdagens stortur.
Jeg ville gått tom for mat, om jeg skulle gått opp om Mannen, og så overnatte en natt til på hytta, og noen umiddelbar retur fra hytta - etter et besøk på Mannen - kom ikke på tale.
Om morgenen var fortsatt støvlene søkk våte.
Midtmaradøla virket ikke lett å komme over. Måtte nok vades noe høyt oppe.

Tok med meg en sag fra hytta, og varmet opp en tre kvarters tid med å rydde stien et stykke opp i lia mot øst. Her er arbeid for mange flere i mange dager framover... :)
Tok deretter like så godt med meg saga på returen ned Brendeteigen, og ryddet en del underveis. Med den tunge sekken på ryggen, kom jeg i anfektelser om jeg likevel kunne ha klart Mannen i dag, men etter broa over Utla, opp motbakken til Vetti gard, var jeg sjeleglad for at jeg ikke gikk noe lenger tur i dag. Beina var helt kjørt...Ikke vant med å bære så mye.

Ved Vetti leverte jeg saga i resepsjonen, og prøvde å forklare den smilende damen, som opplagt var fra Øst-Europa, at den hørte til på Stølsmaradalen, og at noen måtte ta den med opp igjen, og at jeg hadde rydda en del på stien Brendeteigen. Jeg TROR hun forsto.

Så var det deilig å sette seg på sykkelen og trille (nesten) hele veien tilbake. Det eneste jeg savnet var en sykkelbjelle. Folk går midt i veien og hører deg ikke pga bulderet fra elv og fosser. Men det står et skilt om at all sykling her skal ta hensyn til de gående, så det gjorde jeg virkelig. Over 20 grader ved Hjelle; nå er sommeren endelig kommet!