Skarbottsnosi v/Urdanostinden - første pb-reg. besøk (31.08.2015)


Turtype Fjelltur
Turlengde 5t 30min
Distanse 15,4km
Høydemeter 877m
GPS
Bestigninger Fleskedalsnosi (1780moh) 31.08.2015
Skarbottsnosi (1693moh) 31.08.2015

Hadde overnattet i bilen ved veien inne i Koldedalen, og var spent på været da jeg våknet. Likeså spent var jeg på evt migrene, da den fine perioden fra starten av august dessverre later til å ha gått over. Begge deler var nedslående:
Det var noe opplett i øst, men en massiv grå vegg i vest: Skulle det bli nok en gang en tur i skodda, fordi jeg var litt på feil side av værskillet? (Svar: Delvis ja.)
Lett banking i hodet fortalte meg at nok en migrenedag også ventet, og det passet meg inderlig dårlig!

Likevel dro jeg ut og av sted kl 8 i håp om bedre vær og at jeg gikk av meg den kommende migrenen - det har skjedd før.

Lenge før jeg nådde Uradalsvannet ble det klart for meg at jeg måtte ta migrenemedisinen med en gang. Bankinga i hodet tiltok ved den minste fartsøkning, et sikkert tegn på at elendigheten var i anmarsj. Medisinen ville bremse - og forhåpentligvis fjerne - symptomene.

Sørryggen på Fleskedalsnosi
Men skyene så ikke ut til å fjerne seg, så da jeg nærmet meg Fleksedalsnosi, som jeg hatt gått på ski for bare ni uker siden, fant jeg ut at jeg ville gå sørryggen nå, for å sjekke om den er grei til fots. Samtidig ville skyene få litt tid på å trekke seg bort - om det da skjedde...

Olepetter_20150831_55e47a2b59aff.jpg
Olepetter_20150831_55e47aac750ae.jpg

Jeg kom opp på ryggen rett under den bratte hammeren, og så at det var greit å omgå denne på østsiden (mot Uradalsvannet), nå som snøen stort sett var borte. Man må klyve ørlite grann, men det er ikke utsatt på noen måte, så det fortjener ikke engang en "grønn trekant". Her var det også tydelige steinvarder, så jeg var nok på rett vei! Tok gps-referansen for dette sentrale punktet på sørryggen, ved en liten varde: 32 V 453253 6808250 på 1515 moh.

Selv om fjellet var litt sleipt og glatt, bød ikke denne ryggen på noen utfordringer; man krysser seg lett opp. Litt brattere mot toppen, men også her helt greit:

Olepetter_20150831_55e47bf469476.jpg
Olepetter_20150831_55e47c696c3ab.jpg

Så, etter 2t 10 min i bedagelig tempo, sto jeg på toppen. Som sagt ni uker siden forrige besøk, da med ski på beina. Nå hadde jeg "reist kjerringa" etter nederlaget for sørryggen den gangen, men det blir nok aldri noen naturlig skirute opp DEN veien...

Olepetter_20150831_55e47d5c11125.jpg
Olepetter_20150831_55e47dab5b587.jpg

Skarbottsnosi
Som forventa var det lett terreng ned mot dagens første hovedmål; Skarbottsnosi, og enda lettere ble det av et omtrent sammenhengende snøfelt helt ned til bunnen av sadelen mellom de to toppene.

Så gikk jeg rett på flanken opp til topps. Forsyne meg tiltok bankinga i hodet igjen! Medisinen hadde altså ikke hatt skikkelig effekt. Dette var dårlig nytt, og kunne bety at jeg måtte avbryte turen. Jeg slo av på tempoet, og "cruiset" i sikksakk opp mot toppen; enkel klyving her og der.

Olepetter_20150831_55e47f2e489b6.jpg

Så var det å finne toppunktet, da. Koordinatene lastet ned fra peakbook stemte ikke helt i alle fall. Ingen andre hadde registrert bestigninger på denne toppen heller, så da fikk man gjøre grundig pionerarbeid selv. En varde ved en bolt i fjellet, merket nasjonalpark eller noe sånt, var heller ikke høyeste punkt. En høyde noen hundre meter i vest så høyere ut, og ble sjekket, men nei. Det manglet atskillige meter, så jeg ruslet tilbake til området i nærheten av pb-koordinatene. Ingen varde på det som i følge gps-en og sikt i området måtte være høyeste punkt, så jeg bygget en varde selv, og tok koordinatene: 32 V 452543 6810265. Dette oppdaterer jeg her på PB også. Tok til slutt et bilde mot Urdanostinden, med min lille varde foran:

Olepetter_20150831_55e480e43696f.jpg
Olepetter_20150831_55e48125d5523.jpg
Olepetter_20150831_55e481f624050.jpg

Fant et fint snøfelt å ta meg ned til Urdadalsbandet på, hvori jeg sto omtrent kl 11.30. Bankinga tiltok i hodet, og opplettet i været så jeg fint lite til i dag. Urdanosi droppet jeg derfor under noe tvil, og gikk i stedet ned til Uradalsvannet, hvor jeg tok en god lunsj og litt energidrikk.
Skyene la seg mer og mer rundt toppene, og selv om migrenesymptomene nå så ut til å forsvinne etter matpausen, satte jeg kursen hjemover. Hadde det slått om til knallvær, hadde jeg nok snudd, og gått opp til Slingsbytinden, og deretter besøkt Uranosi - med retur over Slingsbytinden igjen. Nå får heller Uranosi tas fra Skogadalsbøen.

Noe skuffet over dagens uttelling og været, men det kommer vel flere dager med godvær i høst?

Kommentarer

Tittel:
Tilgjengelige tegn: 1000
Kommentartekst:
Du må være innlogget for å skrive kommentarer.