Morom klyvetur (La Concha v/Marbella) (28.11.2015)

Vi hadde snart vært 3 uker i Spania, og jeg begynte å bli lei av mye kjøring, så jeg søkte etter noen topper å gå i nærområdet til Marbella. Det viste seg at området rundt turisthytta Refugio de Juanar bød på en del muligheter, og med start på 800 moh var det behagelig passe oppstigning, da toppene her ikke oversteg 1300 meter.

Jeg hadde lastet ned gps-spor fra wikiloc.com til en topp, La Concha, som jeg hadde sett fra Marbella, og som virket spennende. Den gikk ikke over høyeste punktet i området her, Cerro Del Lastonar, med hele 800 m i pf, men den fikk jeg da klare å stikke oppom.

Veien opp til turisthytta var grei å kjøre, men siden det var lørdag, var det en del biler her oppe. Måtte parkere litt nede i bakkene, og fortsatte til fots på veien, som etter hvert gikk gjennom en olivenlund. Her høstet folk oliven, ved at man la ut en hvit presenning under treet, og dasket løs på greinene med kjepper.

Jeg fulgte godt merka sti nord for Cruz de Juanar. I oppoverbakkene her kom det flere joggere løpende forbi meg, den ene med Ironman på ryggen. Selv om jeg tok det ganske rolig, tok jeg igjen en gruppe ungdommer. En av dem, ei jente med bikkje, hang seg på meg, og med hunden omtrent løpende i beina mine, måtte jeg sette opp farten for å riste dem av meg. Det ble en liten duell uten ord en stund, og jeg visste at jeg hadde flere gir om jeg ville, men at det kunne trigge migrenen. Jeg satset på jevn moderat fart i bratta, og endelig ble det litt avstand til dem. Nå flatet terrenget ut, og jeg tok igjen to av joggerne, som åpenbart skulle gjøre vendereis her.

Oppe i sadelen Salto del Lobo, som jeg tror betyr noe sånt som Ulvehøyda eller Ulvehoppet, satt en svær gruppe engelskmenn. Skal si det var folksomt her - en åpenbart populær tur! Jeg tok pause her, og passet på å drikke godt i varmen. Nå bar stien noe ned og rundt i den skyggefulle bratte nordflanken på Salto del Lobo.

Artig sti her, og snart tok jeg igjen de engelsktalende, bare for å se at det var en rekke flere vandrere på stien videre. Etter at stien på kjedelig vis rundet høyeste punktet (Cerro Del Lastonar) i sørflanken, ble det stor omskiftning i terrenget: En artig og smal rygg ledet ut mot det opplagte utsiktspunktet og fjellet La Concha:

Fra nå av var det moro å være tinderangler på tur! Men jeg holdt meg strengt til stien, som ble tracket, så fikk jeg heller finne på mer moro på tilbakeveien; og følge egga og klyve oppom noen topper.

Ca 2t og 15min etter start, sto jeg på utsiktspunktet Mirador la Concha, men dessverre steg det en del skyer opp i sør og skjulte utsikten til storbyen Marbella.

Etter mat og drikke, skulle jeg endelig få utfolde meg for alvor, og det ble en del småklyving motsatt vei, der jeg var oppom alle små egger og topper og pinakler. Selvsagt bar det oppom høyeste punktet også, selv om det innebar litt krattkrig. Tilbake ved skaret mellom høyeste punkt og Salto del Lobo, ønsket jeg ikke omgåelsen i skyggen en gang til, men gikk for å klyveklatre SV-egga. Dette ble morsomste øyeblikk denne dagen, og en gul-grønn trekant kunne blitt opprettet her (svak grad 2 klatring). Skjønner at stien omgår denne toppen.

På toppen satt jeg helt alene og spiste og drakk litt igjen, og fant et dyretråkk gjennom krattet ned nordover og til stien.

Jeg la også returen over toppen Cruz de Juanar, hvor stien slynget seg opp på begge sider av knatten. Også her oppe var det en del folk. Så i litt løs ur og dårlig sti ned på østsida, før jeg ruslet ut til et utsiktspunkt, hvor en bukk i betong prydet terrenget over. Jeg vurderte å ta med meg Puerto de Marbella også, men var i grunnen mettet nå. Dessuten kom jeg nok til å vende tilbake hit om et par dager, og vi ventet gjester fra Norge på kvelden, så nå ble det retur. En flott tur som anbefales!