Goaren med fjellski i sol og vind (12.02.2016)

mortenh (Morten Helgesen) gjorde meg i går oppmerksom på DNT Valdres' kremtoppjakt for 2016, der en topp i Etnedal kalt Goaren figurerte. Denne var ukjent for meg, og passet fortreffelig som en liten formiddagstur i dag.

Kjørte mot Steinsetbygda, og inn på bomveien Vegen Hagaset-Nyset. Her var det manuell bom med differensierte priser. Jeg ante ikke hvor jeg skulle, da jeg bare hadde matet inn et vilkårlig gps-punkt ved et veikryss på kartet, men dette krysset lå bare en kilometer framme, så jeg satset på nest billigste takst, og la 30 kr i konvolutten. (Seinere har jeg skjønt at jeg kunne klart meg med 25 kr, da jeg skulle opp til Klokkarlia. Tapet av 5 kr bærer jeg i grunnen forholdsvis lett.)

Like ved veikrysset som var tegnet inn på kartet, var det to store parkeringsplasser, men jeg så ingen skiløyper eller spor av folk her. Veien opp til Klokkarlia var ikke brøytet. Jeg parkerte likevel, og gledet meg allerede til å trampe meg opp i puddersnøen oppover lia i den nydelige sola som varmet nå - tross 7,5 minusgrader. Men det ante meg at det blåste friskt på toppen, så jeg tok med balaklava og vindjakke, selv om det var en liten tur.

Koste meg i rolig tempo opp i urørt snø, krysset et bratt inngjerda jorde, og noe over Klokkarlia møtte jeg vinden! På med vindjakke, deretter balaklava. Likevel var det kaldt på nesa når jeg gikk mot vinden. Heldigvis var det ikke store distansen opp til toppen.

Vel oppe ved en nedrast varde i den iskalde blesten, stusset jeg, da det lå en topp 450 m mot NØ, som virket vel så høy, og som hadde skilt og postkasse, så det ut til. Jeg måtte bare avlegge den et besøk også, selv om det betød noen flere minutter med iskald nese og kinn - jeg mistet kjapt følelsen i ansiktet.

Måtte ned 15-20 meter, og oppdaget at det også her var skilt, postkasse og ikke minst gjenblåst skispor! "Goaren" sto det på skiltet i søkket, men jeg fortsatte opp til toppen. "Goaren" sto det her også, og jeg skyndte meg å skrive meg inn i boka, mens jeg hadde førlighet i hendene. Reflekterte mindre over hvilken av de to som var høyest, da jeg uansett hadde gått over begge nå; jeg ville bare ned i le igjen, og skled med fellene tilbake til søkket. Her satte jeg meg ned med sekken under meg, så den ikke blåste bort, for å ta av fellene. Fysj, så kaldt i vinden her!

Så fulgte jeg skiløypa ned i le, og du verden for en forskjell! Etter bare noen hundre meter kunne jeg ta av både vindjakke og balaklava igjen. Stort sett gled jeg hele veien ned, og svingte inn på et skispor som ledet meg inn på veien, som gikk tilbake til bilen.

1,5 t i sola, og nå forsvant den jammen bak en skyfront som kom. Dette var varslet, og jeg hadde utnyttet soltiden ypperlig!

I ettertid opplever jeg full forvirring om høyeste punkt på Goaren. Kartet viser at NØ-toppen er 5 meter høyere, men PBE'et for SV-toppen hevder den er 5 meter høyere enn kartet viser. GPS-dataene fra turen min har de klart høyeste målingene på SV-toppen, mens skilt, og postboks med toppbok altså er plassert på NØ-toppen.

Opp i pudder, ned langs oppkjørte skispor.

Det var meldt mye vind fra nord, men s