Hugakollen i påskevær og pudder (10.03.2016)

Videopanorama fra toppen av Hugakollen:

Hugakollen er kanskje ikke den mest opplagte ski-toppen i Valdres, men siden jeg skal skrive fadder-artikkel om denne, var det kjekt med et besøk vinterstid også. Været var i alle fall perfekt; i praksis vindstille og sol fra blå himmel og påskevarme - så lenge en befant seg i sola. Nydelig!

Kom ikke langt opp i bakkene mot Nordre Syndin, før jeg måtte parkere, men scooterspora var lette å gå opp med kortfellene under skia. Ved å velge denne ruta opp, holdt jeg meg på solsiden av toppen - et vesentlig poeng. (Så at det også gikk an å gå opp i scooterspor langs bomveien NØ for toppen (Vangsnes) merket "Hugakollen 7 km" - men den går mye i skyggen.)

Oppe ved Tverrbruemyre var jeg fristet til å skjene ut i løssnøen med kurs rett mot toppen, men fryktet tett bjørkekratt. (Det ble til at jeg returnerte denne veien. Krattet var tidvis ganske tett, men det er overkommelig når det går jevnt nedoverbakke i pudderet.)
Heldigvis tok et scooterspor etter hvert av i riktig retning, så jeg fulgte dette et stykke. Så lot det til å gå helt feil, og jeg fikk en del tråkking i 20 cm pudder, før jeg igjen kom inn på (antakelig) det samme sporet, som gikk i stort slyng opp mot toppen.

På slutten skiftet jeg til helfeller, da det ble svært bratt. Scooterne hadde stoppet like under den bratte knatten på toppen, og jeg fulgte hard-tråkka trugespor til topps. 2,5 t hit. Det blåste litt kaldt på toppen, og jeg så at skispor kom opp fra vestflanken, som var noe slakere. (Den tok jeg ned, og anbefales både opp og ned på ski!) Var bortom varden av tre også, og her var det kasse med bok. Tre personer hadde vært her til nå i 2016, og det bare for et par dager siden, så det var nok sporene deres jeg så i vestflanken.)

Skled nå lett ned mot vest, før jeg skiftet til kortfeller igjen, og var klar for et eventyr med potensiale for mye kluss; en direkte linje gjennom kratt og skog tilbake til Tverrbruemyre. Det gikk overraskende greit, men i enkelte solhellinger begynte det så smått å kladde. Holdt bokstavelig talt på å gå over en orrhøne, som flakset desperat opp fra krattet, og gemalen våknet til live tre sekunder etterpå, fra sitt "rede" i snøen fire-fem meter unna. Mye harepor i områdene her også. Koselig å tråkke i 20 cm pudder og skli gjennom urørt natur med innslag av dyr, og med sola rett imot, som varmet godt.

Tilbake ved scooterspora tok jeg en god og lang pause i sola, før jeg skled ned til bilen. Årets hittil fineste tur med tanke på vær/varme!

Stort sett i scooterspor nesten til topps. "Selvstendig terrengbehandling" på en del av returen.