Ryssebotnrana - countdown i Sogn og Fjordane (24.04.2016)

En deilig dag ventet i Sogn og Fjordane, og tredje siste topp i fylket sto på programmet. Parkerte ved Frudalstunnelen Parkering Øst og fulgte mange spor i snøen innover mot Kvålsbotn, med kortfeller under skia.

Så ble det svært bratt opp til Frudalsvannet; jeg tok av skiene og sparket trinn i snøen innerst i botnen. Dette var rasområde, og en tydelig bruddkant i snøen ble passert. Men så tidlig på morgenen var det fortsatt faste og fine forhold, men hva med returen?
Hadde det vært isete og hardt, måtte jeg ha brukt stegjern (og isøks) for å komme meg opp her.

Oppe ved Frudalsvannet dukket det opp skispor fra nordvest; over knatten Nipa. Aha, man gikk tilsynelatende opp ruta mot Frudalshesten, og traverserte hylla som Nipa utgjør, og deretter noe ned og bort til Frudalsvannet. Retur-løsningen var åpenbar.

Tok en god rast i sola opp den lange sør-ryggen på toppen Bjåstadbreen, og fikk delt oppstigningen i to. En del tilløp til kladding skapte også ekstra trim.

Rundet så toppen i vest, for å spare høydemeter. Nå ventet en liten nedstigning, før jeg måtte over Skjerdingane, så jeg tok av fellene, og gikk på blå Swix i pudderet. Etter Skjerdingane måtte jeg ned drøyt 100 hm - sure meter som jeg måtte opp igjen på returen.
Så på med kortfeller og opp til den flate kuppelen på Ryssebotnrana. Hadde vel brukt meget drøye 5 timer opp. En del sportråkking hadde tatt tid.
La videoen tale om begrenset, men flott, utsikt:

La returen oppom Bjåstadbreen. På veien opp drønnet det i snødekket, og hundre meter borte løsnet noen kubikk av en skavl og drønnet utfor veststupet.
Mine gps-målinger viser at et punkt 150 m SØ for toppen er tre meter høyere, og slik så det ut til også: Gps 32 V 382134 6801970. Flytter likevel ikke på toppnåla inntil videre.

På vei ned sørryggen igjen, møtte jeg "Jonas" i hardt driv oppover. Han var inspirert av 500fjell (Sondre Kvambekk) til å ta en maratonrunde i området. Vi hadde en kort og hyggelig snakk, før han satte musikken på ørene og fulgte mine gamle tråkk oppover. Jeg skled lett videre ned til Frudalsvannet. Ned bratta i Frudalsbotn var det nå skygge, og den fristet lite uten stegjern. Derfor fulgte jeg en (bedre) rute bort et drag til Nipa, og kom inn i et virvar av randospor ned fra Frudalshesten. Fra nå var det bare kos tilbake til bilen, og ettermiddagssola dukket fram fra noen mørke skyer igjen.

En dryg skitur i dag, og jeg regnet med å måtte ta en hviledag før neste stor-tur i fylket.