Fra svensk side (05.08.2009)

Tok av fra E-6 8 km sør for Grong, mot Gäddede i Sverige. 10 mil øde landevei østover hit! Kjørte så nordover mot Store Blåsjøen, og overnattet like ved veien.

Neste morgen var været i noe opplett, og jeg kjørte til en p-plass snaut 12 km sørøst for Klumpen. For første gang skulle jeg på norsk toppjakt med utgangspunkt i Sverige. Fra bilen så jeg toppkjeglen på dagens mål, der skyene var lettet. Jeg hadde bare et dårlig svensk oversiktskart, men visste stien skulle gå nordvestover noenlunde øst for Jetnamselven i begynnelsen. Fant en dårlig sti her, ikke vardet, og med en del myr. Etter en halvtime kom jeg inn på vardet sti. Det var lett terreng, og jeg spiste rask noen kilometer.

Gammel utedo

Etter 4 km (og en times gange) sluttet stien, og her var det en forfallen utedo – og ingen andre bygninger! Skal si svenske campingturister ved veien må gå langt for å gjøre sitt fornødne! Jeg benyttet da også anledningen (hadde med dopapir selv), etter først å ha prøvesittet setet – som så ganske falleferdig ut, for jeg ville nødig gå på ryggen ned i møkka. Doen var grei den, og gjorde sin misjon. Den hadde ingen dør, men det plaget meg ikke akkurat nevneverdig…

Etter greit å ha passert en bekk, siktet jeg meg inn i NØ-lig retning, mot høyde 1111m. Her var det mange dyretråkk, og jeg fulgte et som gikk i skråningen SØ for nevnte høyde, og fulgte skråningen videre innover, før jeg nådde foten av den markerte (sør)østeggen på Klumpen. 3 timer rask gange hit, etter 11 km lett terreng med noe stigning (350 hm). Den siste timen hadde en skydott festet sitt klamme grep om toppen, og neimen om den slapp taket. Jeg satte meg derfor ned og spiste lunsj, mens jeg håpet på at skyen ville lette - men det så dårlig ut, for flere topper i omegnen lå så vidt i skyene.

Klyving til topps

Den dumme tåkehatten gjorde det vanskelig å se hvor jeg lettest kunne gå opp, for jeg så det ble ganske bratt på slutten. Å svinge helt rundt til den lettere NV-eggen, falt meg ikke engang inn, så jeg satte igjen sekken, merket av på gps-en, og kjørte på oppover i lia. På 1400 m forsvant all sikt, og det ble klyving. Jeg befant meg nå ganske rett øst for toppen, og anbefaler ikke veivalget på vått underlag. Støtte nok på et par grad 2 klatrepunkter (våt mose tatt i betraktning) men kom forholdsvis greit opp på eggen. Nådde varden kl 11.45, etter snaut 4 timer fra bilen. Null utsikt, litt leit i grunn.

Tydde til NV-eggen på vei ned. Løst, men ikke så bratt. Halvveis nede skimtet jeg en diger snøflekk i tåka enda litt lenger vest. Æsj, det var jo der jeg skulle løpt ned, hadde jeg bare hatt sikt! Ta med dere det tipset, dere andre. Nede ved det lille vannet på ca 1270 meter (500 m NØ for toppen, var terrenget igjen lettgått, og jeg svingte greit ned til sekken.

Annet veivalg tilbake
For å unngå insektene og ha mer utsyn underveis valgte jeg en høyereliggende retur. Vinden var bare behagelig, og terrenget lettgått – faktisk litt mindre vått enn lenger nede.

Jeg gikk faktisk over høyde 1111, en artig liten gresstopp, før jeg passerte grensa til Sverige igjen, med kurs for utedoen. Etter denne fulgte jeg vardet sti hele veien tilbake til bilen. Det vil si, de siste 300 meterne er ikke vardet, stien er våt og utydelig, så her kommer gps-en til sin rett, når du bare kjenner til startpunktet for stien.

En sentral varde underveis anbefales også lagt inn på evt gps.

Tilbake ved bilen etter 7,5 timer på tur. Dette er rask gange og lite pauser.